Hilt og medarbeidere skriver i Tidsskriftet nr 14, 2012 at det sannsynligvis er økt forekomst av kognitive senskader etter kvikksølveksponering i tannhelsetjenesten, men at denne forekomsten antagelig er lav (1). På bakgrunn av at Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten i 2011 fikk i oppdrag fra Helsedirektoratet å oppsummere tilgjengelig forskning om kvikksølveksponering og helseutfall av slik eksponering for tannhelsepersonell (2) ønsker vi å kommentere innlegget. Vi identifiserte totalt 118 studier hvor grad av og/eller effekten av kvikksølveksponering hos tannhelsepersonell var undersøkt. Disse studiene fant vi både gjennom omfattende litteratursøk og gjennom innspill fra Hilt og andre eksperter i Norge. Vi synes det er rart at Hilt ikke har referert til vårt omfattende arbeid.

Hilts og Kunnskapssenterets konklusjoner er imidlertid i stor grad sammenfallende.

Vi fant 83 studier som studerte graden av kvikksølveksponering hos tannhelsepersonell. Norske studier skilte seg i liten grad fra resten av Norden og fra verden for øvrig, og tannhelsepersonell har utvilsomt, men i varierende grad, blitt eksponert for kvikksølv. Det er påvist høyest eksponering på 1960-tallet, og synkende fremover mot 90-tallet. Det syntes som om tannlegeassistenter hadde vært utsatt for større mengder kvikksølv enn tannleger, og i de fleste studiene var det enkeltindivider blant de eksponerte som hadde betydelig høyere kvikksølvkonsentrasjon i vev enn gjennomsnittet. I flere studier bemerket studieforfatterne at fire til fem prosent av respondentene hadde høye verdier, inkludert enkelte "ekstremverdier", av kvikksølv.

Vi fant 35 studier som målte helseutfall etter kvikksølveksponering. Resultatene fra disse studiene var ikke entydige, og studiene var ofte små og av lav kvalitet. For tannlegeassistentene identifiserte vi 64 målte helseutfall i de av studiene som hadde kontrollgruppe. Her hadde kontrollgruppen bedre resultater enn den eksponerte gruppen i 20 av de målte utfallene. For tannleger, som også sannsynligvis opplevde lavere grad av eksponering enn assistentene, identifiserte vi 62 målte helseutfall i de av studiene som hadde kontrollgruppe. Her hadde både kontrollgruppen og den eksponerte gruppen bedre resultater enn hverandre i 13 av de målte utfallene.

Godt utførte studier uten kontrollgruppe viste statistisk signifikante assosiasjoner mellom kvikksølv i urin og redusert oppmerksomhet, hukommelse og manuell koordinering. De samme assosiasjonene ble indikert i studier som sammenlignet tannlegeassistenter med ueksponerte populasjoner.

Referanser:

1. Hilt B, Heggland I, Aas O, Qvenild T, Svendsen K, Syversen T, Melø I, Sletvold H. Mulige senskader hos tannhelsepersonell etter kvikksølveksponering. Tidsskr Nor Legeforen nr. 14, 2012; 132 (1593 - 4)

2. Hammerstrøm KT, Holte HH, Dalsbø TK, Vist GE, Steiro A, Lidal IB, Gundersen M, Reinar LM, Jamtvedt G. Kvikksølveksponering hos tannhelsepersonell. Rapport fra Kunnskapssenteret nr 02 - 2011.