Inngangen til et nytt tusenår i 2000 var en tid for de store spådommer. De gjaldt ikke bare at verden skulle gå under og at havet skulle skylle over oss, men i tillegg var det mange som hadde store og små tanker om den fremtidige samfunnsutviklingen. Det gikk om scenario ditt og scenario datt, og alle kategorier av fremtidsforskere hadde en stor tid. Mange spådommer dreide seg om medisinens utvikling, og samtlige gikk i samme retning: oppover.
Da slo Magne Børset (f. 1958) til. Han er utdannet lege fra Trondheim i 1988, tok doktorgraden samme sted åtte år senere og ble professor i cellebiologi og hematologisk kreft fra 2002. Etter utdanning innen immunologi og transfusjonsmedisin og et lengre utenlandsopphold ble han overlege ved St. Olavs hospital i 2007 og leder for Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin ved Det medisinske fakultet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet fra 2009. Etter å ha sett seg lei på all ukritisk scenarieforskning rundt årtusenskiftet, skrev han en artikkel til Tidsskriftet. Her presenterte han et «lynkurs» i slik forskning. Med bruk av statistikker over økningen av antall leger i Norge fra 1950 og frem til år 2000 viste han med glimrende signifikans at i 2018 ville det være én lege for hver nordmann.
Dessverre har dette viktige funnet gått i glemmeboken, og derfor trykker vi artikkelen på nytt. Ikke nok med det, men Børset har faktisk fått rett så langt. Per januar 2012 passerte Den norske legeforening det høyeste medlemstall noen sinne med 28 510 leger og medisinstudenter. Deler vi fem millioner nordmenn på dette tallet, kommer vi frem til en lege (nåværende og vordende) per 175 innbygger, og 12 år etter hans artikkel passer dette tallet perfekt inn i figur 2. Hele problemet med fastlegenes kapasitet vil derved være løst. Allerede for to tusenårskifter siden hadde de gamle latinere skjønt dette, men heller ikke de er blitt skikkelig påaktet. De sa kort og godt: Medice, cura te ipsum (Lege, leg deg selv). Men de sa også noe mer: Medicus curat, natura sanat (Legen gir kur, naturen helbreder). Med andre ord vil det meste av befolkningen vår om noen år ha det travelt med å behandle hverandre, mens naturen tar hånd om helbredelsen som den alltid har gjort. Lønnsforhold og arbeidsinstruks, med eller uten reservasjonsrett, må helseministeren begynne å forberede med en eneste gang.