Thornquist, Eline
Movement and Interaction
The Sherborne approach and documentation. 126 s. Oslo: Universitetsforlaget, 2012. Pris NOK 239
ISBN 978-82-15-02035-8
Forfatteren er, som akademisk lærer, forsker, teoretiker og praktiker, en av de sentrale fagpersonene i norsk fysioterapi generelt og spesielt i den delen av faget som ble utviklet av norske behandlere i grenseflaten mellom nevrologi, fysikalsk medisin og fysioterapi, nemlig psykomotorisk fysioterapi. Hun kan kropp og bevegelse, og det ikke bare i betydningen av en oppgave for praktiserende terapeuter, men også som et felt for å generere ny kunnskap og å bygge adekvate teorier om menneskekroppens funksjon, bevegelse, og – uatskillelig fra dette – om menneskers kroppslige samspill i det sosiale rom – interaksjon.
I en liten, men rik bok legger hun frem en todelt refleksjon. Den første delen gjelder bevegelse, og da i en spesiell form som er utviklet av Veronica Sherborne, en engelsk fysioterapeut, danser og lærer som utviklet «the Sherborne Developmental Movement» for å utforske og eksperimentere med bevegelser som antas å være grunnlaget for at vi kan stole på våre egne evner, det vi formår, og det vi kan. Dette handler om kroppen vi er, den som gjør mulig at vi vender oss til eller strekker oss mot andre mennesker, den som muliggjør interaksjon, den som gjør oss til handlende, til agenter. Denne kroppen står i sterk kontrast til den kroppen som mote- og treningsindustrien forteller oss at vi bør ha, den som skal formes, bygges, trenes, slankes eller styrkes og som er et objekt, en gjenstand for manipulasjon med bestemte typer fitness, form og proporsjoner som mål.
Den andre delen handler om menneskekroppen som uttrykksfelt for erfaring, og om dens meningsfylde, handlekraft og uttrykksevne som grunnleggende premisser for alt sosialt liv og menneskelig samvirke. Derfor handler den delen om hvordan bevegelse og interaksjon, kroppslig væren og sosialt liv, ikke kan skilles eller dokumenteres separat fordi kroppen er sentrum i alt sosialt liv. Fenomenologien, den filosofiske tradisjonen som fremstiller og oppfatter kroppen som forutsetning for all erfaring, er forfatterens referanseramme.
I denne lille boken drøftes altså et stort tema. Forfatteren utvider perspektivet på bevegelse i en tid da massemedier, faglitteratur og forskning tenderer til å redusere bevegelse til trening. Og selv om forfatteren retter oppmerksomheten mot et bestemt bevegelsessystem, skjer det på en måte som gjør budskapet allment relevant. Emnet «bevegelse», eller snarere mangel på bevegelse, har i de vestlige samfunn fått en helt sentral betydning for folkehelsen, men da oftest omtalt som «passiv livsførsel» eller «sedat livsstil».
Ut over dette påpeker forfatteren hvordan en fenomenologisk forståelsesramme gjør det mulig å utforske og å dokumentere bevegelse som forutsetning for sosialt liv ved å studere bevegelsespraksis og ved å dokumentere vanlige, daglige bevegelser i et lekent samspill hos og mellom mennesker.
En fortettet og velstrukturert bok om bevegelse som forutsetning for sosialitet, og om måter å utforske disse fenomenene på, er trolig for studerende i alle helsefag og særlig de av dem som vil begi seg inn i forskning, en ekte gave.
