Aboujaoude, Elias
Virtually you
The dangerous power of the e-personality. 349 s. New York, NY: W.W. Norton, 2012. Pris USD 18
ISBN 978 -0-393-34054-9
Hva får personer til å lyve om eget utseende på en sjekkeside på nett, utvikle kjærlighetsforhold til andre virtuelle personer selv om man er gift, eller spille seg til fant på et nettkasino? Internett i seg selv, ifølge den amerikanske psykiateren Elias Aboujaoude. På over 300 sider argumenterer han utrettelig for at Internett ikke bare bringer frem det verste i folk, men kan bidra til at vi utvikler personlighetsforstyrrelser.
De 12 ordrike kapitlene er i hovedsak delt inn etter kjente personlighetsforstyrrelser i det amerikanske diagnosesystemet DSM-IV (Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders). Basert på freudiansk personlighetsteori trekker han frem eksempler på at vi i stor grad styres av drifter når vi er på nett. Vi opptrer narsissistisk eller grandiost, går i barndommen, mangler impulskontroll og blir avhengige av spill og sex. Han dokumenterer med pasienthistorier fra egen praksis og eksempler han kjenner fra mediene, og kun i liten grad med relevante forskningsresultater. Alle eksemplene er amerikanske. Selv om Internett er globalt, gjør dette dessverre relevansen for norske lesere mindre.
Ved å benytte oss av ulike tjenester på Internett, som sjekkesider og nettkasinoer, utvikler vi et virtuelt jeg – en e-personlighet som ikke samsvarer med personligheten vi har i det virkelige liv. På Internett, i e-post, chat og SMS uttrykker vi oss annerledes og handler uten de samme moralske imperativene som regulerer oss for øvrig. Etter hvert blir grensene mellom de forskjellige personlighetene uklare, og resultatet kan bli at vi utvikler personlighetsforstyrrelser, mener Aboujaoude. Han er overbevist om det skjer et fundamentalt psykologisk skift i oss når vi logger oss på nett.
Fra et medievitenskapelig ståsted vil boken fort kategoriseres som teknologideterminisme – udokumentert frykt og forventninger som oppstår i møte med ny teknologi. Jeg jobber daglig med å utvikle nettbaserte tjenester for leger og forholder meg til alle de positive sidene ved den teknologiske utviklingen. Perspektivet er så negativt at det til slutt blir vanskelig å ta forfatteren på alvor. Alt det nyttige som vi til daglig benytter Internett og digitale medier til, vendes til det negative – selv e-postkommunikasjon mellom ansatte i bedrifter. Forfatterens tolkning av eksemplene han trekker frem, er også provoserende moraliserende og dømmende.
Samtidig ser jeg gjennom egen bruk av sosiale medier daglig uttrykk for noen av tendensene som forfatteren beskriver. Diskusjonene blir mindre nyanserte, folk våger mer skjult bak pseudonym og avatarer enn de gjør i det virkelige liv. Etiske grenser utfordres. Derfor er det synd at boken blir for unyansert til at jeg klarer å gjøre den selvransakelsen av egen virtuell personlighet som forfatteren oppfordrer til. Teknologien er verken ond eller god – den er det vi velger å bruke den til.
Boken kan være aktuell for alle som bruker mye tid på digitale medier, og for leger som møter pasienter som gjør det.
