Adu, Dwomoa
Emery, Paul
Madaio, Michael
Rheumatology and the kidney
2. utg. 466 s, tab, ill. Oxford: Oxford University Press, 2012. Pris GBP 50
ISBN 978-0-19-957965-5
Boken er andre utgave i et fagfelt hvor det har skjedd mye siden første utgave i 2001. Den gir en god dekning av revmatologien som et fag med stor bredde. Målgruppen er i hovedsak revmatologer og nefrologer, men også andre med spesiell interesse for autoimmune bindevevssykdommer. Forfatterne har invitert 55 bidragsytere til de enkelte kapitlene, som må sies å være helt i front innen sine fagfelt.
Nyreaffeksjon er hyppig forekommende ved en rekke revmatologiske sykdommer. Siden revmatologiske lidelser ikke bare har nyren som utgangspunkt, er dekningen av de ulike revmatologiske sykdommene vesentlig bredere enn bare omtale av nyrens rolle. Selv om det blir noe misvisende med henblikk på tittelen, er det en styrke. Den brede generelle gjennomgangen av de ulike sykdomskategoriene, med kliniske særtrekk, diagnostiske kriterier, histopatologiske forandringer, immunologiske aspekter og til slutt behandling, er omfattende og faglig godt oppdatert. Det er en systematisk gjennomgang av de ulike tilstandene med «Take home points» som kapittelavslutning. Forfatterne har fått med seg de siste årenes store kontrollerte studier innen ulike deler av revmatologien som har vært vesentlig for behandling av lupusnefritt og ANCA-assosierte vaskulitter. Kapitlene om revmatologiske og renale komplikasjoner ved virale hepatitter og hiv er korte, men oversiktlige. Videre er nyretoksisitet ved bruk av ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler og andre hyppig forekommende analgetika i revmatologien viet egne kapitler. Til slutt er revmatologiske komplikasjoner ved langtkommen nyresvikt kort beskrevet.
Når det kommer til den spesifikke omtalen av nyreaffeksjon som leder til tap av nyrefunksjon og nyreerstattende behandling, er boken svak. Fremdeles vil en del pasienter med aggressiv revmatologisk lidelse og nyreaffeksjon ende opp med nyresvikt i endestadium. I Norge betyr det i praksis at disse pasientene tilbys transplantasjon. Det er et problem for pasienter som blir transplantert, at de kan få residiv av den revmatologiske grunnsykdommen i den transplanterte nyren. Ny litteratur er ikke med.
Det mangler et innledende samlende kapittel som kunne gitt leseren en generell informasjon om likhetstrekk ved autoimmune revmatologiske sykdommer og nyreaffeksjon. Den generelle layouten og spesielt mangelen på pedagogiske virkemidler er skuffende. Selv om fargeillustrasjoner kan være kostbare, burde i alle fall noen av patologisnittene vært gjengitt i farger. Flere av kapitlene har betydelig overlapp, særlig lupuskapitlene. Hovedforfatterne tyr til den løsningen at de lar forfatterne av de ulike kapitlene legge på en «stjerne» med kommentarer til viktige referanser. Stjernene er ofte knyttet til forfatternes egne arbeider.
Boken er et godt oppslagsverk, men er ikke egnet til å lese fra perm til perm som en lærebok. Det er tvilsomt om boken bør være førstevalg ved litteratursøk på behandling av de aktuelle sykdommene, særlig ved lupusnefritt hvor behandlingen er uoversiktlig fremstilt. Imidlertid er vaskulittkapitlet til David Jayne strålende godt skrevet. Dette, sammen med flere av de andre beste kapitlene, gjør det verdt å ønske seg boken på kontoret!
