Rudebeck, Carl Edvard
Kropp och ord i en allmänläkares rum
205 s, ill. Lund: Studentlitteratur, 2012. Pris SEK 242
ISBN 978-91-44-07832-8
Omslaget er perlebroderier utført av forfatterens kone, som også står for illustrasjonene. Boken er i seg selv en perle som forbauser og fascinerer med gjennomtenkte erfaringer og refleksjoner over legegjerningen. Det sentrale temaet er møtet mellom pasient og lege, illustrert i tallrike, korte, men poengterte og lett gjenkjennelige vignetter som ofte avslutter kapitlene. Men temaet er også livet selv, opplevd i kropp og tanker av så vel den enkelte pasient som av den erfarne allmennlegen – en lege som reflekterer både ut fra egen livserfaring og fra mangfoldige pasientmøter. Et gjennomgående «du» til leseren bidrar til at boken blir intim og utfordrer til refleksjoner. Det som i tillegg gir leseglede, er et vakkert, ofte poetisk språk med fyndige utsagn: «Ditt liv har satt sig i din kropp trots att du inte är gammal», «Du (…) märker at du inte kan gripe den skiva du siktat dig inn på. Handen är plötsligt intet annat än en oavslutad handling» og «Psykisk hälsa är et allvarets lättsinne; ett under lika stort som kroppsligt välbefinnande.»
Boken starter med en «läsanvisning», der forfatteren begrunner de gjennomgående vignettene med «Mötet» og «Existentiell anatomi» – kroppen som den oppleves. Forfatteren redegjør også for balansen mellom referert faglitteratur og klinisk erfaring. Utgangspunktet, å ha det bra, beskrives. Så starter første kapittel om ikke å ha det bra, med diskusjon av symptomet, og av de forandringene som ikke forsvinner. I del 2 om lege-pasient-møtet reflekterer han over beredskap, kompleksitet, makt, beslutninger og følelser. I del 3 er det en moderne og konstruktiv kritikk av pasientsentrerthet og av den biopsykososiale modellen for medisinsk forståelse, før korte kapitler om familie, kjønn, kultur, klasse og arbeid, og en kort epilog: «Respekten för dig är respekten för skillnaden (…) Det förnyande mötet er det naturliga. Det definierade är kraftödande försvar av det givna.»
Forfatteren er en erfaren svensk allmennlege som også er professor II ved Universitetet i Tromsø. Han har vært opponent for flere norske doktorander, og selv har jeg i studentundervisning ofte brukt tanker fra hans doktoravhandling som handler om hva klinisk kompetanse er (1). Ja, Carl Edvard er en venn, og det er en interessekonflikt jeg bør si fra om. Men min anmeldelse hadde ikke vært annerledes om forfatteren hadde vært ukjent. Det er en bok som har allmenn interesse for leger, og som fortjener å bli oversatt til flere språk. Men nordmenn bør unne seg å lese hans vakre svenske prosa. Målgruppen kan godt inkludere allmennheten, som vil kjenne seg igjen i mange av refleksjonene og i noen av sine egne møter med leger. Etter hvert en klassiker?
