Neumann, Cecilie B.
Neumann, Iver B.
Forskeren i forskningsprosessen
En metodebok om situering. 120 s. Oslo: Cappelen Damm, 2012. Pris NOK 249
ISBN 978-82-02-36640-7
Refleksivitet handler om forskerens forutsetninger og tolkningsrammer. I den kvalitative metodetradisjonen er dette sentrale betingelser for vitenskapelighet. Situering – å være plassert i forhold til noe og noen – er en viktig refleksivitetsdimensjon.
Med bakgrunn fra helsefag og samfunnsvitenskap bruker forfatterne gestalttradisjonen som teoretisk utgangspunkt for situering. Gjenkjennelige eksempler illustrerer betydningen av feltsituering, selvbiografisk situering og tekstsituering når forskeren søker innsikt i den andres erfaringer og meninger. Gestaltteoriske perspektiver og begreper kan bidra til at forskeren utvikler et aktivt forhold til situering av prosjektet i møte med deltakere og kontekst, i lys av forskerens egen bakgrunn og gjennom formidling av funn og tolkninger. Forfatterne peker på utfordringer som dette innebærer, og de anbefaler grep som kan brukes for å utvikle data av best mulig kvalitet. Det meste av teksten gir umiddelbar praktisk relevans, selv om presentasjonen av gestaltteoretiske begreper noen steder blir vel detaljert.
Forfatterne slutter seg til den vitenskapsteoretiske tradisjonen som problematiserer den «objektive» posisjonen, med støtte bl.a. i fenomenologiske og hermeneutiske teorier om erfaringer, sansning, tolkning og fordommer. I 1990-årene ble situeringsbegrepet mer eksplisitt presentert av pedagogene Lave & Wenger («situated learning») og feministen og vitenskapshistorikeren Haraway («situated knowing»). Det finnes mange veier til innsikt i situering i forskningssammenheng. Neumann & Neumann har valgt å prioritere gestalttradisjonen, som ellers er mer kjent fra terapeutisk praksis. Jeg synes dette er et interessant valg som er godt begrunnet.
På noen felter kunne jeg likevel ønsket meg en større grad av drøfting. For det første innebærer situering noe mer enn bare å gjøre seg kjent med og drøfte sine posisjoner. Situering er kanskje like mye et spørsmål om å ta aktive valg, der forskeren må være forberedt på å skifte posisjoner underveis for å styrke prosjektets validitet. For det andre er situering et begrep som ikke bare har betydning i kvalitative studier. Forskerens (legitime) innflytelse på forskingsprosessen er godt dokumentert også i kvantitative studier og laboratorieforskning, bl.a. av antropologene Latour & Woolgar. Jeg skulle ønske forfatterne også hadde adressert lesere innen den kvantitative metodetradisjonen eksplisitt.
Boken til Neumann & Neumann er et viktig og originalt bidrag til metodelitteraturen i medisin og helsefag. Den er lettlest, gir nyttig inspirasjon om viktige forhold og kan anbefales til forskere fra alle medisinske fagområder med interesse for hva forskningsprosessen betyr for kunnskapen som prosjektet skal utvikle.
