Ulvestad, Asbjørn Kärki
Kärki, Freja Ulvestad
Flerstemt veiledning
374 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2012. Pris NOK 475
ISBN 978-82-05-42389-3
Enda en «kokebok» om klinisk og psykoterapeutisk veiledning? Svaret er nei. Intensjonen til redaktørene, en psykolog og en sosionom, er i stedet å lage en fagbok som går «nærmere inn på noe av tenkningen innen feltet, ser på paradigmatiske forskjeller, stiller noen nærgående spørsmål i forhold til den sentrale plassen veiledningen har innenfor ulike sektorer, samt gir et innblikk i nyere forskning om veiledning».
Resultatet er blitt et flerstemt perspektiv på veiledning, i hovedsak innenfor helse- og sosialområdet, dels skrevet av redaktørene selv (nesten halvparten) og dels av 13 kolleger fra de fire fagfeltene psykologi, pedagogikk, sosiologi og filosofi. Overraskende nok har de ikke invitert inn noen erfarne veiledende leger, selv om klinisk og psykoterapeutisk veiledning er obligatorisk for alle leger i spesialisering.
Perspektivene veksler fra kritiske vurderinger av veiledningens positive og negative sider i dagens samfunn, til grundige drøftinger av ulike teoretiske modeller for veiledning og ulike veilednings- og læringsstiler. Bidragsyterne påpeker også betydningen av relasjonen mellom veileder og den som blir veiledet, for behandlingsresultat og kandidatens utvikling. Metoder for å skape tilstrekkelig trygghet til at kandidaten kan tore rapportere utfordringer og dermed komme videre, drøftes og eksemplifiseres.
Konsekvenser av maktforholdene i veiledningen, etiske dilemmaer og resultater av den sparsomme forskningen på veiledning gis også plass. Det samme gjør spørsmålet om hvordan og hvorvidt brukerne (klienten/familien/pasienten) også kan involveres i selve veiledningsprosessen. Endelig utvides perspektivet også til å gjelde hvordan veiledning kan brukes til å utvikle en «lærende organisasjon» og som ledelsesprinspipp i endringsutsatte virksomheter. Eksemplene er i stor grad generelle, og medisinske lesere må derfor selv finne relevansen i egen veiledningspraksis.
Forfatterne er engasjerte og kunnskapsrike og går ikke av veien for å ri noen egne kjepphester. Her og der dukker det opp tegn til en profesjonskonflikt i forhold til leger og det «medisinske» paradigmet. Med så mange forfattere har redaktørene vært vel permissive i forhold til gjentakelser, og teksten blir litt tung å lese sammenhengende. På den annen side står enkelte av kapitlene godt på egne bein og er noe man vil komme tilbake til. Gjentakelsene belyser også på en interessant måte hvordan standpunktet til et bestemt faglig spørsmål kan variere med utdanningsbakgrunn og om forfatteren har klinisk erfaring eller ikke.
Er denne boken interessant for leger? Dette er ganske riktig ingen innføringsbok i klinisk eller psykoterapeutisk veiledning, men erfarne kliniske og psykoterapeutiske veiledere kan likevel finne interessant og tankevekkende stoff som kan stimulere til viktig refleksjon over egen praksis. Boken vil også egne seg som bakgrunnsstoff for seminardiskusjoner om veiledning.
