Hargreaves, David
Miell, Dorothy
MacDonald, Raymond
Musical imaginations
Multidisciplinary perspectives on creativity, performance and perception.
496 s, tab, ill. Oxford: Oxford University Press, 2011. Pris GBP 40
ISBN 978-0-19-956808-6
Som tverrfaglig orienterte lever vi på mange måter i en spennende tid. Denne boken er et eksempel på innsikt som oppstår der forskjellige faglige tradisjoner kommer sammen. På denne måten kan ulike vinklinger føres sammen til nye synteser som gjør det mulig å utvikle viten på felter der innsikt tidligere var preget av spekulasjoner og brokker av informasjon og innsikt med begrenset empirisk viten.
I denne antologien setter bidragsyterne særlig søkelyset på kreativitet i samspill. Profilerte fagpersoner innen psykologi, musikkpsykologi, sosiologi, nevrovitenskap og pedagogikk har bidratt. De tar for seg etnomusikologiske og sosiologiske perspektiver på musikalsk kreativitet, og retter spesielt søkelyset mot betydningen som den skapende dimensjonen har for mennesket og samfunnet. Forfatterne går mest i dybden når de utforsker forholdet mellom emosjon og kognisjon i musikkopplevelse og kreativitet.
Pedagogiske perspektiver på musikkens rolle i innlæring er interessante, sett i lys av de mange forskningsrapportene som viser forbedrede læringsresultater i ulike skoletrinn når man setter inn økt andel musikktimer i opplæringen. Temaer som kan være av interesse for Tidsskriftets lesere, er i særlig grad kreative strategier i musikklytting, (på)virkningen av ulike musikksjangere, forholdet mellom musikk og identitet, og hvordan det kreative elementet i musikk formes av kulturelle faktorer – og i sin tur former kulturen.
Dette verket er en banebrytende illustrasjon av hvor langt forskningen på musikk er kommet, og hvilke muligheter som oppstår når fagfelter som har hatt lite gjensidig berøring, kommer sammen og åpner for nye synteser. Dessverre opplever jeg store deler unødig tunglest, der forfatterne med små grep kunne ha nådd et større publikum. Som lege undrer jeg meg også over at den medisinske vinklingen på betydningen av musikalsk kreativitet og improvisasjon er utelatt. Derfor ser jeg dette verket som en teoretisk grunnvoll som vil kunne få betydning innen en rekke fagfelter og oppmuntre til en mer systematisk utforskning av de mulighetene som ligger i musikalsk kreativitet. Ettersom det medisinske paradigmet i økende grad innlemmer mestring og individets egne ressurser i sin terapeutiske tilnærming – psykiatri og eldreomsorg er to eksempler – vil dette verket kunne stimulere de mer praktisk og klinisk rettede forskningsarbeidene som et voksende fagfelt trenger.
I mellomtiden er det all grunn til å oppmuntre mennesker til å bruke sine skapende evner i improviserte musikalske uttrykk. I min ph.d.-grad, Integrated music in nursing homes – an approach to dementia care, fant jeg at sykehjemsbeboerne fikk større grad av velvære og egenverd ved å improvisere med kjente sanger på et nivå de mestret. De ansatte på sykehjem fikk økt trivsel og lavere sykefravær når de fikk supplere sin prosedyreorienterte tilnærming med spontane musikalske uttrykk, uavhengig av musikalsk bakgrunn eller kompetanse.
