Fotopoulou, Aikaterina
Pfaff, Donald
Conway, Martin A
From the couch to the lab
Trends in psychodynamic neuroscience. 506 s, ill. Oxford: Oxford University Press, 2012. Pris GBP 55
ISBN 978-0-19-960052-6
Denne boken er et resultat av en serie seminarer over to år. Førsteredaktøren peker på at psykoanalysen er interessert i å forstå sinnet gjennom et systematisk studium av subjektiv opplevelse. Ut fra det ståstedet har den utformet forestillinger om hvordan sinnet er organisert. Nevrovitenskap er derimot interessert i et studium av hjernetilstander fra tredje persons ståsted. Derfor har den sitt eget språk og egne metodologier, helt ulike psykoanalysens.
Bidragsyternes prosjekt er å ta utgangspunkt i tradisjonell psykoanalytisk teori, det vil si før objektrelasjons- og tilknytningsteori, og underkaste begrepene moderne nevrovitenskapelig vurdering. Ett mål er også å klarlegge forståelse av nøkkelbegrep, både innen og mellom disiplinene. De konsentrerer seg i hovedsak om teori, ikke om behandling eller klinisk arbeid. Det gjør at boken for mange vil oppleves som blodfattig.
Nevropsykoanalyse, sier Fotopoulou, tar sikte på å vurdere hvordan empiriske funn og nevrovitenskapelige teorier kan forbedres av psykoanalytisk, metapsykologisk kunnskap – og omvendt. Det vil si at metapsykologien kan bekreftes, modifiseres eller avkreftes av nevrovitenskapelige metoder og redskaper.
Det er fem hoveddeler: drifter og motivering, emosjoner, bevisste og ubevisste prosesser, mekanismer for kognitiv kontroll og utvikling av selv. 32 bidragsytere har skrevet 26 kapitler. Teksten er full av detaljer, og vinklingene er til dels sprikende. Den utgjør et informativt øyeblikksbilde av forskningen på dette tidspunktet. Ett samlende referat er umulig. Som psykiateren, veteranen Mark Solms skriver: «Denne boken er et første forsøk, selv om den er spekulativ, – og må være det.» Feltet er tidlig i sin utvikling. Solms har fungert som en veileder for redaktørene.
Det ubevisste, og særlig det dynamisk ubevisste, er gjenstand for forskning. Det er nå neppe seriøs vitenskapelig motstand mot eksistensen av ubevisste tanker, motiver og emosjoner, eller mot at disse har virkninger i vårt mentale liv. I tillegg er det er også på det rene at mental trening kan påvirke hjerneaktivitet, direkte og systematisk. Flere undersøkelser har vist at vellykket psykoterapi kan føre til påvisbare hjerneforandringer. Forfatterne har, naturlig nok, ikke fått med seg en helt ny undersøkelse som også viser dette (1).
Et særlig interessant bidrag, også med klinisk vinkling, er skrevet av Peter Fonagy og Patrick Luyten. De skriver at mentalisering består av fire fasetter: kognitiv versus affektiv, selv versus andre, indre versus ytre og implisitt versus eksplisitt. Fasettene har ulik hovedlokalisering i hjernen.
Språket er tungt akademisk, noe teksten bærer preg av. Den vil først og fremst finne lesere hos spesielt interesserte, eventuelt hos skeptikere som fortsatt forestiller seg at psykoanalysen ikke er basert på realiteter.
