Killén, Kari
Profesjonell utvikling og faglig veiledning
Et fellesfaglig perspektiv. 4. utg. 276 s. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2012. Pris NOK 385
ISBN 978-82-05-42515-6
Løpende klinisk veiledning er nå en viktig del i all spesialistutdanning av leger og skal bidra til å sikre et høyt faglig nivå – både hva gjelder kunnskap, ferdigheter og holdninger. Kvaliteten av den personlige veiledningen gitt av en mer erfaren kollega er en avgjørende faktor for å oppnå dette. Det er i veiledningen av det løpende kliniske arbeidet at utdanningskandidaten skal integrere sine kliniske erfaringer med teori, og få hjelp til å mestre følelsesmessige og andre utfordringer i møte med pasienter, medarbeidere og pårørende. Målet er å utvikle evnen til en livslang refleksjon over eget arbeid, og en god relasjonskompetanse ved å bevisstgjøre den som blir veiledet, om egne holdninger, reaksjoner og livserfaringer som kan stå i veien for et fagligetisk samarbeid med pasientene. Det innebærer et stort ansvar å være klinisk veileder for unge kolleger. Denne boken vil kunne gjøre oppgaven lettere å mestre.
Forfatteren er en nestor innenfor området veiledning i Norge, og har selv en omfattende terapeutisk praksis og veiledningspraksis bak seg. Hun har også forsket på profesjonell veiledning innenfor helse- og sosialområdet. Boken gjennomsyres av at det er en erfaren kliniker som skriver, og som sjenerøst og reflektert deler sine erfaringer og kunnskaper med leseren. I noen korte kapitler gjennomgår hun fordeler og ulemper ved ulike hjelpemidler i veiledning og noen viktige problemer i gruppeveiledning.
Men det er den på samme tid jordnære og kritiske omtalen av veiledningsprosessen, dens praktiske og teoretiske side, som er gullet i denne teksten. Meget klokt relaterer hun alle sine erfaringer med denne prosessen og ulike grep man kan ta, til en modell for de fire fasene vi gjennomgår i den profesjonelle utviklingen: den selvsentrerte fasen, bære eller briste-fasen, forståelse uten evne til å handle-fasen og forståelse og evne til å handle-fasen. Både kjennetegn ved fasene, veiledningsmetodikk og utfordringer i hver enkelt fase er nyansert og innsiktsfullt beskrevet og belyst med gode, autentiske eksempler. Jeg fikk svært mange assosiasjoner til egen veiledning, og det er uproblematisk at de fleste eksemplene handler om kolleger fra andre helse- og sosialfag enn leger. Du verden hvor felles de er – utfordringene som ligger i å bistå til andres faglige vekst!
Måtte dette bli obligatorisk lesning for alle kolleger som blir satt til å fungere som kliniske veiledere (og psykoterapiveiledere) for leger i spesialisering. Bedre forebygging av utbrenthet enn god klinisk veiledning har vi neppe.
