I 1999 ble norske lesere gjort oppmerksomme på at det eksisterte en amerikansk parodi på de årlige nobelprisene, kalt Ig Nobel Prize. Den blir utdelt under en høytidelig seremoni ved det prestisjetunge Harvard University i begynnelsen av oktober hvert år. Komiteen gir hver gang ti priser for usedvanlige eller høyst trivielle funn. I begrunnelsen ligger det ofte en underforstått kritikk eller forsiktig satire, mens andre ganger kan formålet være å fremheve virkelig original forskning. Derfor er den dypere hensikten at offentliggjørelsen av prisene skal få folk til å le først og siden tenke.

Ig-nobelprisen er fyldig presentert på Wikipedia, og her finnes også en liste over prisvinnere og begrunnelse for tildelingene siden starten i 1991. Visste dere f.eks. at duer kan trenes opp til å skille mellom malerier av Picasso og Monet? Hva med en avhandling som viser at mennesker som har vansker med å innse sin egen inkompetanse også overvurderer sine egne evner? Eller funnet som en virkelig nobelprisvinner i fysikk har publisert, at man kan løfte en frosk ved hjelp av magneter? En artikkel fra et indisk institutt for mental helse som konkluderer med at å pille seg i nesen er alminnelig hos voksne, vekker også oppmerksomhet. Ganske nyttig var en matematisk avhandling om hvordan man kan anslå totaloverflaten hos indiske elefanter.

Imponerende var også avhandlingen til prisvinnerne i biologi i 2004. De kom fra Canada, Danmark og Sverige og presenterte en vitenskapelig artikkel om at sild kommuniserer ved hjelp av å fjerte. Verken mer eller mindre. Av medisinsk interesse er en prisbelønnet avhandling om at intraktabel hikke kan behandles ved å massere rectum med en finger. Eller at hamstere kommer seg raskere av jetlag etter oversjøiske flyreiser hvis de får Viagra. Et annet viktig og prisbelønnet funn var at kostbare placeboer er mer effektive enn placeboer som er billige. Det mest imponerende på forfattersiden var et medisinsk arbeid som hadde fire hovedforfattere og 972 medforfattere, eller hundre ganger så mange som det var sider i artikkelen.

Grunnen til at dette viktige tiltaket ble presentert i Tidsskriftet i 1999 er at Arvid Vatle, som i mange år har arbeidet som allmennlege på Stord, selv fikk prisen det året og overvar den høytidelige seremonien. Originalartikkelen hans som var grunnlaget for prisen, skal vi komme tilbake til senere. Den komplette litteraturlisten til de norske prisvinnerne så langt presenteres nedenfor (1 – 5). Konklusjonen er at noe mer spennende enn vitenskap kan man ikke drive med.