Kjetil Retterstøl (f. 1962) er spesialist i medisinsk biokjemi. Han har arbeidet ved Lipidklinikken i 20 år, og har det siste året hatt hovedstilling ved Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir følgende interessekonflikter: Han har mottatt foredragshonorar fra MSD, Pfizer, Sanofi, AstraZeneca, Abbot, Novartis og Opplysningskontoret for melk. Han er deltaker i Mills vitenskapelige råd.
Denne artikkelen er etter min mening ett av mange eksempler på at spesialister ikke ser helhetlig på problemstillinger, men bare drøfter dem innenfor sitt snevre fagfelt. Det vel godt kjent og dokumentert at Omega 3 har positiv effekt både når det gjelder hjernen og ikke minst ledd. Da blir det jo litt snevert å konkludere med at "alle slike pasienter" ikke bør få Omega 3 tilskudd. Sannsynligheten for at mange "slike pasienter" også har andre medisinske behov enn dem som relaterer seg til hjertet, vil jeg tro er ganske stor. Hjerteproblemer er vel overrepresentert hos eldre. Det samme er trolig også skjellettlidelser og hukommelsesproblemer.
Pål Biseth
I sin lederartikkel om omega-3-fettsyrer skriver Kjetil Retterstøl at "metaanalyser er lite egnet til studier av denne problematikken" (1). Han begrunner dette ved å vise til to meta-analyser med sprikende resultat - begge publisert i 2012 (2,3).
Selv om det er riktig at forfatterne av de to meta-analysene konkluderte noe ulikt, var resultatene faktisk svært sammenfallende: Begge analysene viste at dødeligheten var litt lavere i omega-3 gruppene (hhv. 4 % og 5 %; ikke-signifikant), og begge analysene fant også en nedgang når det gjaldt kardiale dødsfall (8 % og 9 %, så vidt signifikant). I den ene av meta-analysene hadde forfatterne sett på hyppighet av kardiovaskulære hendelser og av koronare hendelser (nedgang med omega-3-tilskudd på hhv. 10 %; [95 % KI 4 % til 15 %] og 18 % [ 95 % KI 10 % til 25 %]), mens hjerteinfarkt ble brukt som utfallsmål i den andre meta-analysen (11 % færre tilfeller, [95 % KI -4% til 24 %]).
I fortolkningen av resultater fra meta-analyser kommer en ikke utenom noe bruk av skjønn - som i all annen forskning. Når det dessuten er snakk om små, halvsignifikante effektestimater, er det ikke så rart at de to forskergruppene konkluderte litt ulikt.
Meta-analyse kan fremdeles være en ikke ueffen metode for å vurdere virkningene av omega-3-tilskudd!
Litteratur
1. Retterstøl, K. O Omega-3-fettsyrer - både mat og medisin. Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132:2258
2. Rizos EC, Ntzani EE, Bika E et al. Association between omega-3 fatty acid supplementation and risk of major cardiovascular disease events: a systematic review and meta-analysis. JAMA 2012; 308: 1024-33
3. Delgado-Lista J, Perez-Martinez P, Lopez-Miranda J et al. Long chain omega-3 fatty acids and cardiovascular disease: a systematic review. Br J Nutr 2012; 107 (suppl 2): S201-13.
Tidsskrift for Den norske legeforening, Postboks 1152 Sentrum, 0107 OSLO
Sentralbord: 23 10 90 00 • E-post: redaksjonen@tidsskriftet.no
Sjefredaktør Are Brean • Tidsskriftet redigeres etter redaktørplakaten
Kommentarer