Hva er et førstelinjemedikament ? Det første legemidlet som forsøkes eller et middel som gis i førstelinjetjenesten?
Illustrasjonsfoto Thinkstock photo
Uttrykkene førstehåndsmiddel eller førstevalgsmiddel brukes gjerne om det medikamentet som legen velger først ved en gitt tilstand. På engelsk heter det first-line (agent, drug etc.), og det oversettes iblant direkte med førstelinjemiddel eller førstelinjemedikament . De tre begrepene førstehånds-, førstevalgs- og førstelinjemiddel brukes altså om det samme.
Førstelinjetjenesten = primærhelsetjenesten
Førstelinjetjenesten er den delen av helsevesenet som drives på lokalt nivå og som pasientene kan vende tilbake til (1 ). Kommunehelsetjeneste eller primærhelsetjeneste dekker det samme. Det er derfor forståelig at førstelinjemiddel gir assosiasjoner til allmennpraksis – et middel som forskrives i primærhelsetjenesten. Men slik er det altså ikke. Førstelinjemiddel omfatter noe annet: Det er et medikament som forsøkes først, før man ev. går i gang med andre midler (2 ). Nå vil jo de to betydningene delvis overlappe. Mange medikamentbehandlinger settes ofte i gang først i primærhelsetjenesten – men langt fra alle.
På samme måte kunne man tro at førstelinjebehandling betegner behandling som gis i primærhelsetjenesten. Men det stemmer heller ikke. Et søk i Tidsskriftets nettutgave gir 43 treff på førstelinjebehandling (27.4.2012). Flertallet omhandler onkologisk behandling.
I praksis
Et søk på tidsskriftet.no gir 33 treff på førstehåndsmiddel/førstehåndsmedikament/førstehåndspreparat, 23 treff på førstevalgsmiddel/førstevalgsmedikament/førstevalgspreparat og ti treff på førstelinjemedikament/førstelinjepreparat (entalls- og flertallsformer) (27.4.2012). Også et søk på verdensveven gir flest treff på «førstehånds». Denne ordbruken har lang tradisjon på norsk.
Ifølge Steinar Madsen i Statens legemiddelverk er det en del begrepsforvirring når det gjelder disse ordene. Legemiddelverket bruker som oftest førstevalg/andrevalg , førstehånds/andrehånds eller første alternativ/andre alternativ i sin informasjon. Når man har mange alternative medikamenter, blir det nok litt rart å bruke ordene «tredjehånds» og «fjerdehånds», da vil «tredje valg» eller «tredje alternativ» klinge bedre (S. Madsen, personlig meddelelse). I en del tilfeller vil det passe best med omskrivninger, slik som første medikamentvalg (3 ) etc.
Konklusjon
Det kan rydde misforståelser av veien hvis «førstelinje» ble reservert for helsevesenets nivåer, og at begrep som førstehåndsmiddel eller førstevalgsmiddel brukes når medikamenter skal grupperes. Men det spørs om en slik distinksjon lar seg opprettholde. Det er flere motkrefter: Det engelske first-line drug vil øve påtrykk på norsk og lett bli oversatt med førstelinjemiddel . Dessuten er førstelinjebehandling tydeligvis etablert som betegnelse på initialbehandling uavhengig av helsetjenestenivå, og bryter med ideen om å reservere førstelinje for primærhelsetjenesten.
Legemiddelverkets praksis er entydig, og i Tidsskriftet vil vi derfor foretrekke førstevalg/andrevalg , førstehånds/andrehånds eller første alternativ/andre alternativ i beskrivelsen av legemiddelalternativer.
