Evans, Dason
Patel, Nakul
101 things to do with spare moments on the ward
147 s, ill. Chichester: Wiley-Blackwell, 2012. Pris GBP 15
ISBN 978-1-4051-5985-2
Dette er en liten idébok for medisinstudenter, leger i utdanning og andre som vil lære. Boken inneholder råd om hva vi kan gjøre under kliniske opphold for å lære best mulig. Forfatterne har to mål: Det første er å gi konkrete tips om gode læringssituasjoner under kliniske utplasseringer. Det andre er å oppmuntre oss til å finne enda flere læringsarenaer i hverdagen og å fortelle andre om dem.
Tipsene er sortert inn i flere kapitler, som klinisk kommunikasjon, praktiske prosedyrer og nysgjerrighet. Aktiv læring gir dyp læring, skriver forfatterne, og forslagene er nesten uten unntak situasjoner der studenten selv lærer gjennom å være aktiv.
Noen råd er tradisjonelle: Sitt i en gruppe på to-tre studenter, og vurder alle dagens røntgenbilder før røntgenmøtet. Vær mye hos pasientene også utenom obligatorisk undervisning. Andre råd føles ganske moderne: Se symptomfilmer på YouTube. Bruk Google-bilder, og la bildene på førsteoppslaget være din visuelle knagg når du skal lære om en ny diagnose.
Det finnes mange råd om hvordan noen få minutters ventetid kan brukes: Otoskoper rutinemessig hver gang du venter på lektoren i allmennpraksis. Lag quiz fra en tilfeldig side i Felleskatalogen hvis du må vente på at previsitten starter. Konkurransen om å finne flest feil i sengepostens medisinlister er også tatt med.
Tipsene kommer stort sett fra britiske medisinstudenter og er sortert og kommentert av to undervisere. I sine beste partier har boken noe av den samme underfundige visdommen som Oxford Handbook of Clinical Medicine, men ofte føles den litt uredigert. Det samme sies flere ganger, og mye er skrevet i et muntlig språk. Tipsene er attpåtil trykt med en håndskriftliknende font, som dessverre gjør teksten litt rotete og tunglest.
Jeg synes dette veies opp av mange treffende triks, som under punkt 69: «Observer hvem av de unge legene som har best samarbeid med sykepleierne. Hvordan får de det til? Sammenlikn deres oppførsel og holdninger med holdningene til dem som finner sykepleierne utfordrende.»
Boken er liten nok til å passe i en frakkelomme, men jeg synes den passer bedre på pauserommet. Jeg vil også anbefale at den ligger på nattbordet hos lektoren som vil få i gang mer aktiv læring i neste ukes undervisningsøkter.
