Old Drupal 7 Site

Et strategisk byråkrati?

Jan C. Frich Om forfatteren
Artikkel

Chorev, Nitsan

The World Health Organization between north and south

273 s, ill. Ithaca, NY: Cornell University Press, 2012. Pris USD 45

ISBN 978-0-8014-5065-5

Nitsan Chorev er sosiolog ved Brown University i USA, og hun har interessert seg særlig for internasjonal politikk og global helse. I denne boken, som består av sju kapitler og en konklusjon, analyserer hun Verdens helseorganisasjon de siste fire tiårene.

Hovedspørsmålet er: Hvordan agerer internasjonale byråkratier overfor ytre krav som kanskje ikke er forenlige med organisasjonens verdier og mål? Hennes kasus er Verdens helseorganisasjon, hvor hun har funnet data i organisasjonens arkiver. Boken omhandler 1970 – 1980-tallet og 1990 – 2000-tallet, og forfatteren vier særlig Halfdan T. Mahler (f. 1923), som var generalsekretær i perioden 1973 – 1988, og Gro Harlem Brundtland (f. 1939), som var generalsekretær i 1998 – 2003, oppmerksomhet. Hiroshi Nakajima (f. 1928), som ledet organisasjonen i 1988 – 98, beskrives som en passiv leder og levnes liten omtale.

Internasjonale organisasjoner kan studeres fra ulike perspektiver. Chorev opererer med en typologi, med bakgrunn i dimensjonene etterlevelse/motstand og aktiv/passiv, over fire ulike måter en organisasjon kan forholde seg til ytre press: etterlevelse av ytre krav, etterlevelse av omfortolkede krav, ikke å føye seg og det aktivt å trekke seg.

Etter en innledning og et teorikapittel drøfter hun Mahlers lederskap i organisasjonen, og hun peker blant annet på at Alma Ata-deklarasjonen som ble vedtatt i 1978, var et resultat av at organisasjonen forholdt seg strategisk til initiativene om å etablere en ny økonomisk verdensorden. Gjennom å omfortolke ytre krav klarte Mahler å etablere handlingsrom, mener Chorev. Reagan-administrasjonen gjorde det vanskelig for etterfølgeren Nakajima. Brundtland løftes frem som en leder som ved å forholde seg strategisk og aktivt overfor de nyliberalistiske trendene, maktet å markere organisasjonen, blant annet ved å rette søkelyset mot helsesystemene i World Health Report i 2000. Selv om en sosial logikk etter hvert ble erstattet med en økonomisk logikk, maktet Verdens helseorganisasjon under Brundtland å tydeliggjøre helse som en nødvendig forutsetning for økonomisk utvikling. Brundtland etablerte forpliktende partnerskap med private aktører og bygde viktige allianser med medlemslandenes statsministre og finansministre.

Historien om Verdens helseorganisasjon og dens ledere kan nok skrives på mange ulike måter. The World Health Organization between north and south er en oversikt over organisasjonens utvikling de siste tiårene, fra et organisasjonssosiologisk perspektiv. Chorev er i liten grad opptatt av det helsefaglige, men peker på de politiske spenningene og poengterer at noen strategier er bedre egnet til å gi organisasjoner større handlingsrom enn andre.

Boken vil ha interesse for lesere med en del kjennskap til Verdens helseorganisasjon, men også lesere med en generell interesse for ledelse og organisasjoner vil kunne ha utbytte av den.

Anbefalte artikler