Nemeroff, Charles B.
Management of treatment-resistant major psychiatric disorders
366 s, tab, ill. Oxford: Oxford University Press, 2012. Pris GBP 55
ISBN 978-0-973998-1
Boken bør appellere bredt til leger som behandler mennesker med psykiske lidelser, fra allmennleger til spesialister i psykiatri, men også til kliniske forskere.
Det er 15 kapitler, hvorav det første omhandler behandlingsresistens som generelt fenomen. De øvrige kapitlene er viet de ulike terapiområdene depresjon, bipolar lidelse, ulike angstlidelser, anorexia og bulimia nervosa, schizofreni, rusmisbruk, personlighetsforstyrrelser og insomni. I siste kapittel tar forfatterne for seg stemnings- og angstlidelser hos barn og ungdom.
De fleste kapitlene inneholder tabeller, men figurene er få. Kapitlene har en stringent oppbygning og avsluttes med en oppsummering/konklusjon og eventuelle interessekonflikter, i tillegg til fyldige referanselister.
Bidragsyterne tar for seg det svært utbredte problemet behandlingsresistens ved psykiske lidelser. Begrepet er ikke entydig definert, men avklares i forhold til de ulike lidelsene innledningsvis i kapitlene. Kapitlene er skrevet av eksperter med omfattende publikasjonslister innenfor sine respektive områder. De tar i all hovedsak for seg medikamentell og psykoterapeutisk behandling, selv om også annen biologisk behandling som elektrokonvulsiv terapi og transkraniell stimulering omtales i relevante kapitler. Evidensgrunnlaget for både førstevalgsbehandling og strategier ved behandlingsresistens presenteres på en nøktern måte med påfølgende råd om mulige fremgangsmåter når førstelinjetiltakene ikke fører til målet. På samme måte påpeker forfatterne også de mange hullene i evidensgrunnlaget, og i noen grad fremmer de anbefalinger for videre kliniske studier.
Et karakteristisk trekk er bokens knappe form. Selv om det er forskjeller mellom kapitlene, er teksten gjennomgående stramt redigert og rikt understøttet av oppdaterte referanser. Fordelen er at leseren i løpet av de om lag 350 sidene får svært mye oppdatert og klinisk relevant kunnskap om et komplisert tema. Boken blir på grunn av det begrensede omfanget overkommelig lesning fra perm til perm, og fungerer ikke bare som et oppslagsverk. Hensynet til knapphet har selvsagt også sin pris: Teksten er tett og krevende, selv om tabellene bidrar til løse opp teksten noe. Videre har man på redaksjonelt nivå formodentlig måttet velge noe vekk. For eksempel tar man i kapitlet om behandlingsresistente personlighetsforstyrrelser bare for seg den emosjonelt ustabile personlighetsforstyrrelsen. Videre begrenser man seg til å omtale biologisk og psykoterapeutisk behandling, mens man for eksempel ikke nevner psykososiale tiltak. Til sist, som redaktøren selv er inne på, er kapitlene, med ett unntak, skrevet av amerikanske forfattere og refererer til et amerikansk psykofarmakologisk armamentarium. Sistnevnte oppleves ikke av undertegnede som noe vesentlig problem.
Jeg anbefaler boken på det varmeste til hjelp i behandlingsresistente situasjoner hvor man ellers har lite oppdatert og systematisert litteratur å hjelpe seg med.
