Old Drupal 7 Site

Fra nevropsykologiens raritetskabinett

Ragnar Stien Om forfatteren
Artikkel

Ogden, Jenni

Trouble in mind

Stories from a neuropsychologist’s casebook. 415 s, ill. Oxford: Oxford University Press, 2012. Pris GBP 28

ISBN 978-0-19-982700-8

Som undertittelen angir, er dette 13 nevrologiske sykehistorier fortalt av en nevropsykolog. Sjangeren er velkjent, og litterært har den nok sin ener i nevrologen Oliver Sacks’ (f. 1933) glitrende beskrivelser av de merkverdige symptomene som lokaliserte hjerneskader kan fremkalle. Og forfatteren forteller livaktig, men med nokså mange gjentakelser, om de atferdsendringene som kan følge hemisfærektomi, kortikal blindhet, halvsidig neglekt og Gerstmanns syndrom. Historiene om pasienter som ikke oppfatter ting i halve synsfeltet, som ikke erkjenner egen blindhet eller har fremmedfølelse for halvparten av egen kropp, er fortalt med entusiasme. Et legepublikum synes også å finne slike sykehistorier fascinerende.

Forfatteren har tatt med de nevropsykologiske problemene som mer alminnelige sykdommer påfører pasienten og ikke minst de pårørende. Både senfølger etter hjernerystelse og mer alvorlige, generelle hjerneskader er innsiktsfullt behandlet, og likeledes nyttig er beskrivelsene av de familiære problemene som Parkinsons sykdom, Alzheimers sykdom og Huntingtons sykdom medfører.

Helt spesielt er kapitlet om en av de aller mest berømte forsøkspersonene, kjent som HM. I 1953 fikk Henry Molaison (1926 – 2008) fjernet mediale deler av begge temporallappene som ledd i en operasjon for intraktabel epilepsi. Det viste seg at hippocampus var fjernet bilateralt, og fra denne dag hadde han ingen nærhukommelse. Han var ute av stand til i mer enn noen minutter å huske det som hendte ham i årene etter operasjonen. I 45 år levde han som om hver dag var ny og uten erindring om noe som hadde hendt ham etter 1953. Det er antakelig gjennomført mange hundre eksperimenter med pasienten, og enda flere publikasjoner er skrevet om ham og hans tilstand. Jenni Ogden kjente ham godt og avslører nå hans identitet og bakgrunn.

Det er litt uklart hvem Ogden egentlig henvender seg til. For en nevrobiolog vil antagelig boken være rimelig elementær, for det vanlige publikum kan den nok være vanskelig tilgjengelig på grunn av alle de spesielle betegnelsene. Dette bedres noe ved at første kapittel er en basal gjennomgang av nevropsykologiens begrepsverden. De få illustrasjonene er for det meste dårlig reproduserte MR- og CT-bilder av hjernen, og disse hjelper ikke mye på forståelsen.

Alt i alt blir hovedinntrykket at forfatteren har villet fortelle hvilke forunderlige symptomer lokaliserte skader og lidelser kan avstedkomme i dette fantastiske organet som hjernen er. Hennes egen glede og entusiasme ved å arbeide i dette feltet smitter da også over på leseren – uansett bakgrunn.

Anbefalte artikler