Kakko, Johan
Heroinafhængighed
Baggrund og behandling. 142 s, ill. København: FADL’s Forlag, 2012. Pris DKK 300
ISBN 978-87-7749-677-6
Målgruppen er helsepersonell og andre med interesse for heroinavhengighet. Dette er en populærvitenskapelig fremstilling av heroinbruk, og forfatteren beskriver pedagogisk og enkelt grunnlaget for medikamentell vedlikeholdsbehandling, som i Norge kalles legemiddelassistert rehabilitering. Denne behandlingen har i mange land, kanskje særlig i Sverige, stått i sentrum for en krass ideologisk preget diskusjon – for ikke å si krangel.
Fremstillingen bygger på et evidensbasert kunnskapsgrunnlag med utgangspunkt i forfatterens doktorgrad – utvidet med en drøfting av ulike behandlingsmodeller. Ulike dilemmaer i behandlingen beskrives og drøftes. Et eget kapittel omtaler behandlingen av gravide heroinbrukere.
Det er mye godt å si om denne boken, som i tillegg til å være en balansert fremstilling av synspunkter og forskning, også bæres oppe av et sterkt engasjement for pasientene – medmennesker med dyptsittende nevrobiologiske forstyrrelser i hjernen, slik forfatteren beskriver dem. I den siste delen gir han ordet til pasienter og pårørende. Dette gjelder pårørende til en pasient som døde etter behandling, en pasient som fortsetter å bruke rusmidler til tross for behandling, og en vellykket pasient som har funnet frem til en stabil tilværelse uten heroin. Disse stemmene får ordet på en levende måte og formidler sine budskap slik at det er tydelig at de har hatt innflytelse på forfatteren – slik de også får på oss.
I et forord skriver den kjente svenske rusforskeren Mats Fridell at denne boken er en nødvendig «manual» for behandlere. På tross av mange gode sider ved boken har jeg noen innvendinger. Mye av det Kakko kritiserer i Sverige, er avklart i Norge for flere år tilbake, slik det fremgår av retningslinjene for legemiddelassistert rehabilitering i vårt land. Boken er derfor ikke helt tilpasset norsk behandlingsverden. Når det gjelder fremstillingen av nevrobiologien, tar jeg også forbehold. Det er naturlig å forstå mange av abstinensreaksjonene etter opioidbruk som en tilbakeslående effekt i stressreguleringen, men det er ikke så naturlig å fremstille hypothalamus-hypofyse-binyre-aksen som et «antibelønningssystem». Det er riktig at heroin bare kan spores i noen få minutter, men virkningen er knyttet til metabolittene, og problemene skyldes ikke en av-og-på-effekt av heroin. Det er videre neppe riktig at medikamentell vedlikeholdsbehandling «helbreder» hjernerelaterte, medisinske forstyrrelser.
Jeg har derfor en del motforestillinger og vil neppe, som Fridell, anbefale denne boken som en manual, og heller ikke som en grunnbok. Den gir imidlertid en god innføring i nevrobiologisk forståelse mer generelt og er også et levende innspill i den svenske debatten. Den er derfor egnet for de som er interessert i dette.
