Lindholm, Christina
Sår
3. utg. 440 s, tab, ill. Oslo: Akribe, 2012. Pris NOK 628
ISBN 978-82-7950-122-0
Velkommen til tredje del i føljetongen av anmeldelser Bøker som heter SÅR!
Den trofaste og observante leser vil kanskje stusse over at denne anmeldelsen kommer litt i tidligste laget. Første anmeldelse ble nemlig publisert i tidsskriftet 7. april 2005, og den andre kom på trykk 30. april 2009. Skulle vi dermed, i olympisk ånd, ha fortsatt med anmeldelser hvert fjerde år, burde denne tredje anmeldelsen først kommet på trykk i april 2013.
Men den norske oversettelsen av svenske Christina Lindholms tredje utgave, med det originale navnet Sår, er allerede ute for salg, og nok en anmeldelse er dermed på sin plass.
La oss ta opp tråden fra 2009. Da var det andre utgave av den danske boken Sår som ble anmeldt (1), og det ble poengtert at man ikke kunne unngå at den svenske og danske utgaven ble sammenliknet. Det gjelder også nå. Christina Lindholms tredje utgave frister med mange oppdaterte artikkelreferanser og flotte illustrasjoner. Hun har fått med seg mye av det som manglet i tidligere utgaver, i tillegg til flere elementer som undertegnede savnet i den danske utgaven fra 2009. Dette gjelder både omtale av biofilm og en grundig gjennomgang av «nye» behandlingsmuligheter som fluelarver (biokirurgi), honningprodukter og «polyhexamethylene biguanide» (PHMB). Christina Lindholm har utvidet det spennende historiske introduksjonskapitlet med en innføring av planter som tidligere er blitt brukt i behandling av sår. Dette siste er et stort pluss i margen når anmelderen er medlem av Norsk Botanisk Forening!
Den nye svenske utgaven stikker denne gangen av med pris for beste oppbygging og innholdsfortegnelse. Det er lett å finne frem til de store gruppene med sår (leggsår med sirkulasjonsforstyrrelser, trykksår, diabetessår, de vanskelige kreftsårene, ulike typer akutte sår og så videre), men undertegnede måtte bak i stikkordregisteret for å finne vaskulittsårene. Disse hadde på mystisk vis havnet i kapitlet om leggsår. For å gjøre det mer oversiktlig kunne vaskulittsårene vært i et eget kapittel om inflammatoriske sår, for eksempel sammen med pyoderma gangrenosum og sår hos pasienter med bindevevssykdom. Dette håndteres bedre i den danske boken. Danskene har i det hele tatt et bedre grep om dermatologiske og inflammatoriske tilstander hvor sårdannelse kan være et problem. Den danske versjonen er videre unik ved å ha et eget kapittel om sår i munnhulen, noe som mangler i den svenske. Lindholm er derimot best i sine ulike beskrivelser av kompresjonsbehandling, og hun har et utrolig godt kapittel om lokal sårbehandling. I det hele tatt utfyller disse to bøkene hverandre på flere områder. Noe liker jeg best i den danske versjonen, mens andre felt håndteres best av «söta bror».
Om jeg skulle få spørsmål om å velge enten den danske eller den svenske versjonen, kan jeg ikke annet enn svare: Ja takk, begge deler!
