Brown, Stephanie L.
Brown, R. Michael
Penner, Louis A.
Moving beyond self-interest
Perspectives from evolutionary biology, neuroscience, and the social sciences. 297 s, tab, ill. Oxford: Oxford University Press, 2012. Pris GBP 33
ISBN 978-0-19-538810-7
Denne boken er én i en serie med bøker etter finanskrisen som opponerer mot den herskende ideologien i USA om «survival of the fittest». Det er den mest velfunderte boken i biologisk vitenskap jeg har lest hittil. Ekteparet Brown, som er solide forskere i evolusjonsbiologi, er drivkreftene bak. I innledningen oppsummerer de forskningen sin som viser at vi mennesker først og fremst er preget av uegennyttig omsorg for andre nære mennesker og i langt mindre grad av konkurranse.
Hvordan kan evolusjonen fremme altruisme? Det vanlige synet er at folk kjemper om mat og partnere, og at de sterkeste individene får spredt genene sine mest effektivt. Nå har mange fått med seg at det er gener og ikke individer som konkurrerer. Ekteparet fremhever at genene spres mest effektivt av grupper med gode egenskaper for overlevelse. Hvis altruisme er fremherskende i en gruppe, overlever flere i gruppen, selv om noen ofrer seg for andre, og en slik gruppe har flere felles gener enn folk i andre grupper. Altså vil altruisme spre genene for slike egenskaper mer effektivt enn gener for konkurranse, og vinne frem i evolusjonen.
Kapitlene om nevrobiologien til altruisme, omsorg og kjærlighet skal vise hvordan evolusjonens spredning av slike egenskaper gir seg uttrykk i hjernefunksjoner og psykologi. Disse synes også å holde et høyt vitenskapelig nivå, men har kanskje mindre allmenn interesse enn evolusjonsbiologien.
Derimot er avslutningskapitlet om nevrobiologi og politisk vitenskap interessant. Avdøde David Singer (1925 – 2009) er en kjent amerikansk samfunnsforsker som sammen med en kollega skriver fengende om at samfunnsvitenskapene må ta inn over seg all den nye kunnskapen fra nevrobiologien. Vi må ikke lenger se på samfunnsliv og atferd bare som resultater av tidligere samfunnsliv og atferd, men skjønne at biologien også er viktig. De to sier ikke tydelig hvor mye av atferden vår som kan forklares av biologiske prosesser. Hvis de bare holder seg til bokens vitenskapelige resultater, er dette greit. Da må vestlig politisk tenkning slutte å tro at konkurranse er viktigst og se hvor viktig altruisme og omsorg er. Hvis de derimot mener at komplekse mentale og sosiale prosesser kan forstås ut fra dagens nevrobiologi, virker de filosofisk naive.
Innledning og avslutning kan anbefales alle som er interessert i en skikkelig vitenskapelig diskusjon om menneskelig natur. Resten er verdifullt for alle med en viss biologisk skolering.
