Baker, David B.
The Oxford handbook of the history of psychology
Global perspectives. 645 s, tab, ill. Oxford: Oxford University Press, 2012. Pris GBP 95
ISBN 978-0-19-536655-6
Man åpner et slikt omfattende verk med stor interesse, og spørsmålene står i kø. Hvem regner forfatterne med som de mest sentrale nyskaperne? Hva har de enkelte land bidratt med av kunnskap og innsikt i psykologiens verden, og hvordan har utviklingen vært i land som USA, England, Tyskland og Frankrike?
Men nei, ingen svar. Det vi presenteres for, er uinspirerte oversikter fra forskjellige land der psykologiske organisasjoner og psykologiske kongresser omtales, men lite om psykologisk forskning og utviklingen av den psykologiske profesjonen – med noen få unntak. I kapitlet om finsk psykologi får vi en innsiktsfull oversikt over psykologiens vitenskapelige og praktiske utvikling med omtale av finsk psykologis far, Eino Kaila (1890 – 1958). Interessant er også omtalen av påvirkningen etter siste verdenskrig fra Sovjetunionen og Øst-Tyskland (sic) med de siste årenes påvirkning fra USA.
Man kan lese om beretninger fra Colombia, Egypt, Libanon, Saudi-Arabia, Venezuela og andre land som overhodet ikke har bidratt noe til dagens psykologiske viten, men ikke ett ord om dansk, svensk eller norsk psykologi.
Psykologien har hatt en nesten utrolig utvikling etter siste verdenskrig i USA, og etter hvert også i mange vesteuropeiske land. Ikke minst har utviklingen vært dramatisk på to felter, nemlig klinisk psykologi og nyere nevrovitenskap. Denne boken forteller lite om dette.
Man skulle tro at personer som Wilhelm Wundt (1832 – 1920), Francis Galton (1822 – 1911), Sigmund Freud (1856 – 1939), John Watson (1878 – 1958) og Burrhus Frederic Skinner (1904 – 1990) ble viet en viss interesse, men leseren får ingen virkelig kunnskap om disse pionerenes bidrag til psykologien. De bare nevnes overfladisk her og der i forskjellige kapitler.
Psykologien utviklet seg i de fleste land fra filosofien. Det var derfor ikke så merkelig at Harald Schjelderup (1895 – 1974) her i landet fikk omgjort sitt professorat i filosofi til et professorat i psykologi. Men i enkelte land utviklet psykologien seg fra medisinen. Wundt i Tyskland kom fra fysiologien, og i Brasil har psykologien i stor grad hatt sitt utgangspunkt i medisinen. Klinisk psykologi har til dels utviklet seg fra psykiatrien, og forholdet mellom psykiatrien og psykologien har i enkelte land vært spent, men dette tangeres knapt.
I et slikt omfattende verk ville man ha ventet at redaktøren hadde gitt en autoritativ innledning eller oppsummering med diskusjon av de store linjene i utviklingen. Når det ikke skjer, er vel årsaken at redaktøren ganske enkelt savner kompetanse til å gi et slikt sammendrag.
The Oxford Handbook of the History of Psychology er blitt et kjedelig makkverk som forlaget burde være flau over å ha utgitt.
