Jeg tar Arild Tandbergs innlegg til orientering. Når jeg sier det på den måten, betyr det altså, hvis jeg forstår det riktig, at jeg mottar informasjonen uten å være enig. Det er nok en betydningsnyanse som mange ikke vil oppfatte. Det kan godt være at Tandberg har rett, men hvis avsender legger noe annet i budskapet enn mottaker oppfatter, har man et klassisk opplegg for misforståelser. Det erfarte også Den rettsmedisinske kommisjon. Kommisjonen trodde at «til etterretning» var entydig. Det viste seg å være feil (1).
Jeg har tidligere skrevet om såkalte pendelord (2, 3), det vil si ord som får ny, motsatt betydning. Eksempler på dette er bl.a. bjørnetjeneste, forfordele, lemfeldig og bramfri. Noen vil mene at forfordele betyr å få for lite. Dette er den tradisjonelle – og korrekte! – betydningen, som står i ordbøkene. Imidlertid vil mange i dag mene at forfordele betyr det motsatte, altså å få for mye (1). For å unngå misforståelser bør man være varsom med å bruke slike ord.
Jeg er enig med Tandberg i at språket på denne måten blir fattigere. Det er synd at et godt ord som for eksempel bjørnetjeneste har fått en slik skjebne. Da må man velge mellom to onder: å miste en betydningsnyanse eller å bli misforstått. Jeg ville nok velge det første.
