I sin lederartikkel om omega-3-fettsyrer skriver Kjetil Retterstøl at "metaanalyser er lite egnet til studier av denne problematikken" (1). Han begrunner dette ved å vise til to meta-analyser med sprikende resultat - begge publisert i 2012 (2,3).

Selv om det er riktig at forfatterne av de to meta-analysene konkluderte noe ulikt, var resultatene faktisk svært sammenfallende: Begge analysene viste at dødeligheten var litt lavere i omega-3 gruppene (hhv. 4 % og 5 %; ikke-signifikant), og begge analysene fant også en nedgang når det gjaldt kardiale dødsfall (8 % og 9 %, så vidt signifikant). I den ene av meta-analysene hadde forfatterne sett på hyppighet av kardiovaskulære hendelser og av koronare hendelser (nedgang med omega-3-tilskudd på hhv. 10 %; [95 % KI 4 % til 15 %] og 18 % [ 95 % KI 10 % til 25 %]), mens hjerteinfarkt ble brukt som utfallsmål i den andre meta-analysen (11 % færre tilfeller, [95 % KI -4% til 24 %]).

I fortolkningen av resultater fra meta-analyser kommer en ikke utenom noe bruk av skjønn - som i all annen forskning. Når det dessuten er snakk om små, halvsignifikante effektestimater, er det ikke så rart at de to forskergruppene konkluderte litt ulikt.

Meta-analyse kan fremdeles være en ikke ueffen metode for å vurdere virkningene av omega-3-tilskudd!

Litteratur

1. Retterstøl, K. O Omega-3-fettsyrer - både mat og medisin. Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132:2258

2. Rizos EC, Ntzani EE, Bika E et al. Association between omega-3 fatty acid supplementation and risk of major cardiovascular disease events: a systematic review and meta-analysis. JAMA 2012; 308: 1024-33

3. Delgado-Lista J, Perez-Martinez P, Lopez-Miranda J et al. Long chain omega-3 fatty acids and cardiovascular disease: a systematic review. Br J Nutr 2012; 107 (suppl 2): S201-13.