Norske referanseverdier er blant de beste til vurdering av fosterets størrelse og vekst.
Illustrasjonsfoto Science Photo Library/NTB scanpix
Fosterstørrelse bedømt med ultralydundersøkelse brukes til å fastsette svangerskapsalder, forventet termin og til å vurdere fosterets vekst. For at det skal gi mening å relatere vekst og utvikling hos det enkelte foster til en forventet norm, er det avgjørende at de biometriske referanseverdiene har høy kvalitet og er utarbeidet etter anbefalte kriterier for studiedesign og statistiske metoder. Det finnes i dag mange referanseverktøy – av varierende kvalitet.
Nå har britiske og amerikanske forskere undersøkt kvaliteten på disse biometriske studiene med henblikk på studiedesign, statistisk analyse og rapporteringsmetode (1). 83 studier fra 32 land publisert i perioden 1971 – 2008 tilfredsstilte inklusjonskriteriene.
Størst potensial for skjevhet (bias) ble observert for inklusjons- og eksklusjonskriterier. Ikke i noen av studiene var det definert et standardisert sett av tilstander som skulle medføre eksklusjon fra analysene. Det var positiv korrelasjon mellom kvalitetsskår og publiseringsår – studiekvaliteten økte med tiden, selv om det fremdeles er stor grad av heterogenitet i studiemetodikken.
– I Norge ble det for noen år siden utarbeidet og publisert nye biometritabeller for svangerskapet (2), sier seksjonsoverlege Synnøve Lian Johnsen ved Seksjon for fostermedisin og ultralyd, Kvinneklinikken, Haukeland universitetssykehus. – Tabellene var basert på en gravid populasjon i Bergens-området. Dataene ble innsamlet og analysert utelukkende i den hensikt å lage nye referanseverdier for svangerskapsalder og fostervekst. Det er betryggende for oss i Norge at av 83 bidrag som fylte kriteriene og ble inkludert i den systematiske oversiktsartikkelen, ble disse norske referanseverdiene vurdert å være blant de sju med høyest kvalitet, sier Lian Johnsen.
