Koenig, Harold G.
King, Dana E.
Carson, Verna Benner
Handbook of religion and health
2. utg. 1 169 s, tab, ill. Oxford: Oxford University Press, 2012. Pris GBP 105
ISBN 978-0-19-533595-8
Boken er svært omfattende, og første utgave var et pionerarbeid innenfor feltet religion og helse. Introduksjonskapitlene handler om historikk, definisjoner, betraktninger om hvorvidt religion i seg selv er gunstig eller ugunstig, og om religion og mestring. I de 22 kapitlene drøfter forfatterne kunnskapen om sammenhengen mellom religiøsitet og helse for ulike sykdommer/sykdomsgrupper. Det siste kapitlet omhandler sammenhenger mellom psykologiske, sosiale og atferdsmessige faktorer.
Kapitlene for hver sykdom/sykdomsgruppe innledes med en introduksjon om den aktuelle sykdommen, med søkelys på sykdomsmekanismer og risikofaktorer. Disse introduksjonene synes å være rimelig gode, men i introduksjonen knyttet til mitt eget fagområde (smertemedisin) ser jeg noen svakheter. Om det foreligger tilsvarende svakheter i de øvrige introduksjonene, er vanskelig for meg å bedømme. Deretter oppsummeres kort eldre forskning på sammenhengen mellom tro og helse innenfor det aktuelle området, før forskning fra de siste ti årene oppsummeres og drøftes grundigere. Presentasjonen bærer preg av stemmetelling: Så mange studier viste positiv sammenheng, og så mange viste ingen eller negativ sammenheng. En slik tilnærming er svært følsom for hvilke studier som inkluderes. Den store svakheten er derfor at søkestrategien ikke er nøyaktig beskrevet og at kriteriene for hvilke av de identifiserte studiene som tas med, ikke er presentert. Et utvalg av studier som av forfatterne er vurdert som høykvalitetsstudier, presenteres mer detaljert i slutten av hvert kapittel, med detaljer om studiepopulasjon, studiedesign og effektstørrelse. En ytterligere svakhet er imidlertid at kriteriene for kvalitetsskåring av de inkluderte studiene ikke er nøyaktig beskrevet.
Forfatterne oppsummerer et forskningsfelt som har mangedoblet seg mellom første og andre utgivelse. Kvaliteten på forskningen er også blitt høyere i denne perioden, og mange studier viser en positiv sammenheng mellom religion og helse. Imidlertid er en massiv utfordring med forskningsfeltet at det er vanskelig å skille mellom helseeffekter av det å være religiøs i seg selv og effekter av at man gjennom religion sosialiseres inn i en livsstil som ofte er helsebringende. Sammenhenger er derfor ikke det samme som årsaksforhold, og det er uklart i hvilken grad personer som blir religiøse i godt voksen alder, vil oppnå samme helseeffekt som dem som er religiøse hele livet. Det er også en utfordring at det meste av forskningen på feltet er utført i Europa og USA – og det er uklart om funnene kan overføres til andre land der både livsstil, helsetilstand, sykdomspanorama og religiøsitet er annerledes.
Til tross for noen svakheter og metodologiske utfordringer i forskningsfeltet er dette et standardverk for dem som er interessert i feltet. Men resultatene må fortolkes med stor varsomhet. I klinisk praksis må man huske at på individnivå kan religiøse forhold være svært viktige for pasienten, og religiøse behov bør kartlegges og følges opp.
