November, Joseph
Biomedical computing
Digitizing life in the United States. 344 s, ill. Baltimore, MD: The Johns Hopkins University Press, 2012. Pris USD 60
ISBN 978-1-4214-0468-4
«Lighting a match on gasoline delivery day, with our exchange system frequenctly belching finely charred particulate matter, challenged even the most intrepid souls». Slik introduseres en av bokens tallrike anekdoter, her fra National Institute of Health i Bethesda, Maryland, hvor datamaskinene og deres brukere var henvist til de kummerligste lokaler under dyrestallen, hvor ventilasjonen tok inn dyremøkk og bensindamp fra instituttets drivstofflager.
Dette er historien om informasjonsteknologiens trange fødsel i biomedisinsk forskning på 1950- og 60-tallet. Historien tar utgangspunkt i USA, hvor de første gjennombruddene skjedde i denne perioden.
Historikeren Joseph November beskriver på en fengslende måte hvordan den nye teknologien går fra trange kår til å nærme seg posisjonen den har i dag. Han tilbyr samtidig en skattkiste av velskrevne, spennende og morsomme historier. Det er lenge siden jeg har ledd høyt av en bok om IT. Forfatteren går imidlertid lenger enn å underholde, han viser hvordan teknologien utfordret forskernes syn på egen virksomhet og egne arbeidsmetoder. Det er tankevekkende å lese betraktninger av forskere fra en annen æra, hvor kvantitative metoder og statistisk signifikans slett ikke var så rotfestet som i dag. I denne virkeligheten fremsto de enorme, kostbare datamaskinene som fremmedelementer, og få forskere var overbevist om at det var bryet verdt å punche papirstrimler og stå i kø for å bruke datamaskinene.
Han beskriver en grunnleggende konflikt som kom til å prege perioden: Må biomedisinsk forskning tilpasse seg informasjonsteknologi, eller omvendt? På den ene siden ble store pengebeløp tildelt forskningsmiljøene av institusjoner som ønsket å oppdra motstridende forskerne til å forenkle sine problemstillinger og teorier til matematiske formler datamaskinene kunne håndtere. På den andre siden kom det første virkelige gjennombruddet i IT-støttet biomedisinsk forskning med LINC, en datamaskin som ga brukerne direkte kontroll fremfor å måtte sende programmet fra seg og få svar noen dager senere. Selv om datamaskinenes kapasitet knapt er en utfordring lenger, er de underliggende verdimotsetningene også interessante i dag. Likeså er datidens entusiastiske forsøk på å skape kunstig intelligens innen medisinen interessant, og på mange måter noe vi kan smile av nå. Entusiasmen på teknologiens vegne kan vi like fullt kjenne igjen i egne rekker. (Tør jeg nevne Big Data?)
Jeg hadde stor glede av denne boken, og jeg vil varmt anbefale den til alle forskere og enhver med interesse for teknologiens innflytelse på medisinfaget.
