Det har undret meg at mennesker i ledende posisjoner i samfunnet er så opptatt av å blottlegge sin egen inkompetense. Det heter at den Herren gir et embete, gir han også forstand. Mitt ønske er at den Herren gir forstand, må han også gi et embete.
I helsebudsjettet for 2013 står det bl.a. at regjeringen legger opp til økning i pasientbehandlingen slik at 35 000 flere får behandling. 100 millioner er allerede øremerket til kvinner som trenger rekonstruksjon av bryst etter kreftoperasjon. Resten av midlene er ikke øremerket, og ministeren mener at det er opp til de medisinsk ansvarlige ved landets helseforetak å bruke pengene best mulig.
Han tror de ansatte i helsevesenet tar vare på denne kraftige impulsen og leverer et enda bedre helsevesen. Han mener at de nye midlene skal styrke de polikliniske avdelingene og annen pasientbehandling ved sykehusene, bidra til reduserte ventetider, videreføre arbeidet med pasientsikkerhet og øke kvaliteten.
Dette minner meg om et innspill fra en tidligere helseminister. Han hadde fått noen til å regne ut at vi trengte 3 000 nye sykehjemsleger i landet. Personlig tviler jeg ikke på at behovet var – og er – der. Det er i slike stunder man undrer på om man skal le eller gråte. Jeg ser for meg at det sendes en bestilling til de største produsentene av slike varer – antakelig i utlandet et sted. Men da bestillingen er av en slik størrelse, må vi regne med en viss leveringstid på varen. Etter 11 måneder kan de siste sykehjemslegene pakkes ut. Puh! Endelig i havn. Tidsnok til neste stortingsvalg.
