Tetzchner, Stephen von
Utviklingspsykologi
2. utg. 880 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2012. Pris NOK 735
ISBN 978-82-05-39078-2
Dette er en norsk bok om utviklingspsykologi i ny og oppdatert utgave. Den er rettet mot alle som i sin utdanning og virke trenger kunnskap om barn og unge i utvikling.
Forfatteren presenterer den utviklingspsykologiske tenkemåten som er sentral både for å få innsikt i det felles menneskelige og forstå forhold som gjør barn unike. Han hevder at både teoretisk og empirisk kunnskap er nødvendig i klinisk arbeid og forskning. Leseren gjøres kjent med teorier innen feltet og føres inn en kontinuerlig diskusjon om teorier holder mål i møtet med ny viten. Forfatteren presenterer teoridreven psykologisk forskning på en flott måte. Vinklingen er spennende for en medisiner som ofte har innfallsvinkler via klinisk arbeid.
Selv om dette ikke er en bok om avvik, gir teksten hyppig innblikk i punkter der ting kan «gå feil». Forfatteren har selv bakgrunn fra arbeid og forskning med barn med ulike funksjonshemninger, noe som er en styrke.
Boken er oppdelt i hovedkapitler med underkapitler. Noen kapitler er omarbeidet og utvidet, kapitlet Sinn og forståelse er nå et eget kapittel, og det har kommet til noen nye kapitler. Tematisk dekker boken utviklingspsykologien med vekt på hjernens utvikling, kognitive prosesser, den perseptuelle utviklingen og motorisk utvikling. I kapitlene om emosjoner har forfatteren lagt vekt på reguleringen av emosjoner og hvordan forstyrrelser av denne bidrar til psykiske symptomer.
Generelt er søkelyset rettet mot de aller første leveårene. Utviklingen hos et barn skjer i samspill med omgivelsene, ikke minst de første omsorgspersonene. Dannelsen av sosiale relasjoner i barndom og ungdom er viet stor plass. Både morsomt og interessant er det nye kapitlet om livsløpsperspektivet med særlig vekt på aldring. Underveis henviser forfatteren hele tiden til likheter og forskjeller mellom kjønnene og mellom kulturer.
Kapitlet om gener, evolusjon, arv og miljø er noe utvidet, men det biologiske miljøet omtales lite, og epigenetikken er sparsomt behandlet. Den aller nyeste forskningen som bruker bildediagnostikk for å belyse det sentrale nervesystemet og utviklingsforhold, f.eks. hos premature barn eller hos barn med ulike psykiske vansker, kunne med hell vært trukket inn, men ligger muligens utenfor forfatterens område.
Teksten er lettlest og har god flyt. Leseren nyter godt av at det kun er én forfatter, noe som hindrer overlapping og gjentakelser. Forfatteren har lagt vekt på å finne norske ord og uttrykk. Illustrasjonene er flere og ofte i farger. Nytt er tabell med sentrale begreper, studiespørsmål og henvisning til Internett-ressurser på slutten av hvert kapittel. Inne i teksten er det mange henvisninger, også til andre steder i teksten, som viser hvor god oversikt forfatteren har.
Jeg anbefaler boken både til den som er interessert i å forstå mennesker bedre, og som oppslagsbok i praktisk arbeid med barn og unge.
