Hannevig, Lise
Parker, Marjorie
Dialog
En praktisk veileder. 93 s. ill. Oslo: Flux, 2012. Pris NOK 229
ISBN 978-82-92773-50-5
Møter mellom pasient og lege innebærer makt. Legen har makt til å hjelpe, eventuelt skade. Det innebærer at legen i vanlig klinisk arbeid alltid havner i lederskap (1), gjerne uten å se det slik selv. Leger driver dessuten lederskap når de arbeider i team, leder sykehusavdelinger, offentlige kontorer eller privatpraksiser. Litteratur om lederskap er relevant for vårt fag. Det lille formatet plasserer Dialog i strømmen av kortfattede innføringer skreddersydd for å leses på et fly mellom to møter av menn og kvinner med stresskoffert, slips og pondus. På under 100 sider prøver forfatterne å overbevise om at tradisjonell hierarkisk ledelse er begrensende, fordi virkeligheten man opererer i har «en grad av kompleksitet som krever intelligens utover det noe individ kan ha». Alternativet er altså dialog.
At det blir stikkordpreget, er ikke til å unngå. Jeg får inntrykk av at dette er ment som en håndbok forfatterne kan bruke når de driver kurs- og konsulentvirksomhet. Slik tror jeg den vil fungere godt. Budskapet er nemlig troverdig, språket klart og oppbyggingen ryddig. Dialogkonseptet er en videreutvikling av fysikeren David Bohms teori om at kreativitet og samspill oppstår når mennesker tenker sammen – dialog er «the discipline of collective learning and inquiry». Det handler om å invitere en gruppe mennesker («medarbeidere») til en samtaleform som inviterer til å utforske og overskride vante tankemønstre, slik at muligheter blir synlige. En forutsetning er at det etableres spilleregler som beskytter mot tradisjonell diskusjon og debatt. Den tradisjonelle formen skaper nemlig lett dominans og underordning, usikkerhet og frykt – i stedet for pågangsmot og ideer. En dialoggruppe øves i å søke etter spørsmål hvor svaret er ukjent og åpent, lytte med ekte nysgjerrighet, utsette egne vurderinger og utforske antakelsene bak egne meninger. Man må tåle langsomhet, stillhet og perioder med tilsynelatende kaos, fordi det er slikt som kjennetegner genuin tenkning, hevder forfatterne. En mangel ved boken er gode eksempler, det er ikke plass til mer enn korte skisser av hvordan dette skal skje i praksis.
For oss som underviser i medisinsk kommunikasjon gir Dialog gjenklang og til dels et nytt språk for å benevne dynamikken i lege-pasient-dialoger. Dyaden lege-pasient er en «mikroorganisasjon» hvor maktasymmetri gjør det snublende lett for legen å lukke dialogen i stedet for å åpne den og slik gå glipp av helt vesentlig forståelse uten å ane det. En titt i denne boken neste gang du flyr kan kanskje forandre livet ditt – hvis du praktiserer det du leser?
