Gosney, Margot
Harper, Adam
Conroy, Simon
Geriatric medicine
Oxford desk reference. 586 s, tab, ill. Oxford: Oxford University Press, 2012. Pris GBP 70
ISBN 978-0-19-959234-0
Geriatrifaget er svært bredt. Som det står i forordet: «Geriatric medicine thrives on being a broad subject.» Forfatterne av en geriatribok må derfor ta mange valg med henblikk på hvor omfattende de vil gjøre verket. Noen begrenser seg til noen få «geriatriske giganter», som delirium, demens, falltendens, polyfarmasi, ernæringssvikt og hjerneslag. Andre går langt og bredt inn i tilgrensende fagområder.
Gosney, Harper og Conroy har valgt sistnevnte strategi, men på en særegen måte: De omtaler mange emner, og favner dermed meget bredt, men hvert kapittel står på egne bein som en kort oversiktsartikkel. Til sammen telte jeg 170 slike småartikler, med omtrent like mange forfattere – de aller fleste britiske, men noen fra andre land, deriblant er det én norsk. Artiklene er temmelig korte: Mange er på under én side, noen på opptil ti. Til gjengjeld er skriften svært liten – man må pusse brillene skikkelig for å kunne lese uten besvær! Designen er ikke spesielt sprek, og figurene er små og spartanske.
Resultatet er at det er blitt plass til et vell av relevant informasjon. Det starter med aldringsepidemiologi og geriatriens historie og fortsetter med begrepet «frailty», som vi på norsk gjerne oversetter med skrøpelighet eller sårbarhet. Videre drøftes elementer i en bred geriatrisk vurdering, legemiddelbruk og generelle trekk ved akutt sykdom hos gamle. Hoveddelen utgjøres av systematisk omtale av sykdommer i de enkelte organsystemene. Mot slutten kommer solide oppsummeringer om organisering av behandling og omsorg, inkludert sykehjem, intermediæravdelinger, rehabiliteringsenheter, ortogeriatri, slagenheter og «geroteknologi». Et svært nyttig element, som langt på vei kompenserer for det litt kompakte inntrykket, er oppsummerende tekstrammer og ikke minst små «Author’s Tip» – erfarne klinikeres poengterte oppsummeringer av særlig viktige forhold.
Geriatric medicine er for stor for medisinstudenter – med mindre de er ekstraordinært interessert! Men spesialistkandidater i geriatri bør ha en solid, utenlandsk lærebok, og da konkurrer denne godt med den tradisjonelle amerikanske Hazzard’s, som er tykkere og luftigere, men mindre konsis (1). Den vil også være svært nyttig for sykehjemsleger og for andre som behandler mange geriatriske pasienter. Det er ikke en bok man leser fra perm til perm, men strukturen med de korte artiklene gjør det overkommelig å lese seg solid opp på et emne der man har behov for oppdatering. Som navnet sier: Et referanseverk til å ha lett tilgjengelig ved skrivebordet.
