Steen, Thorvald
Balanse
201 s. Oslo: Forlaget Oktober, 2012. Pris NOK 369
ISBN 978-82-495-1032-0
Balanse er en roman om livet sett gjennom øynene til en syk mann på pleiehjem. Fortelleren, hvis navn vi aldri får vite, lider av en muskelsykdom. Han er den yngste på pleiehjemmet. Dagene går med til å skrive på et uendelig brev til sin eneste datter, se på utsikten fra vinduet og å drømme forvirret. Han både forakter og blir glad i sine medpasienter. Legebesøk skildres fornøyelig sarkastisk, og avdelingens sykepleier er helsevesenets eneste lysstråle. Nesten.
Gjennom romanen får vi et sideblikk på eldreomsorgen, der personlige møter og menneskelige kvaliteter er det eneste som veier opp for en ellers neglisjert del av systemet. Pleiehjemmets hverdag er monoton, omsorgen opprettholdes så vidt – takket være en dedikert og overarbeidet sykepleier. Legen er resignert og godkjenner altfor små budsjetter uten å mukke. Men i de triste omgivelsene finnes også livlige medpasienter, nære møter, gamle minner, vakre solnedganger og uventede og litt rare hendelser.
Språket er enkelt og vakkert. Kroppen brukes stadig som metafor på tilstander og følelser, og slik sett er boken nært knyttet til faget vårt. Hovedpersonen er smertelig klar over kroppen sin, den som etter hvert begrenser ham mer og mer, men som også er hans tilgang til verden. Nysgjerrigheten gir ham livslyst: «Kroppen nyter eller kjenner smerten, og bearbeider den med hodet og hjernen. Hjernen og øynene er intakte. Å registrere det jeg ser rundt meg, gir livet mening.»
Kapitlene veksler mellom det som skjer på pleiehjemmet, minner om datteren og nattens kaotiske drømmer. Selv om det sjelden skjer noe dramatisk, er alle de små nyansene og hverdagslige detaljene skildret så nært og vibrerende at de blir viktige og store i seg selv.
Balanse er en nær og fin bok. Hovedpersonens handlinger er ikke alltid like forståelige, men slik blir han kanskje bare mer menneskelig. Beskrivelsene av legebesøk og helsevesen kan leses som en oppfordring til å ta oss mer tid, være mer personlige og våge å satse på livslysten hos eldre mennesker. Men først og fremst er dette en fortelling om et liv, fortalt med en lavmælt og ofte humoristisk stemme som viser oss hvordan alle små øyeblikk og bruddstykker er intense og viktige i seg selv.
