Meland, Eivind
Det hellige som kilde til helse
138 s, ill. Stavanger: Eide Forlag, 2012. Pris NOK 295
ISBN 978-82-514-0775-5
Eivind Meland har skrevet om det hellige som kilde til helse. Han fremholder hvordan religiøse begreper er blitt fremmede i vår verdslige samtid, og vil gjenopprette respekten for det som er hellig i livet. De troende har ikke monopol på hellighetsbegrepet. Dette er felles- eller allmennreligiøst og bør gjøres relevant for alle, også for dem som ikke bekjenner seg til en konfesjon. Han gjeninnfører begreper som omvendelse, nåde, hellighet og kjærlighet og forankrer disse i en livsfilosofi hvor tro på naturen og takknemlighet er det sentrale. Vi tilhører og bæres oppe av noe større enn oss selv, av livet og naturen.
Meland er kritisk til den moderne medisinen som gjennom sitt søkelys på teknikk og prøvetaking glemmer de relasjonelle aspektene. Forfatteren påpeker hvordan den sekulære vitenskapen har tapt på ensidig å fokusere på vitenskapens verdensbilde og overse de åndelige aspektene ved tilværelsen. Når vitenskap og teknologi er det eneste vi «tror på», har vi fått en mager religionserstatning.
Trenger vi med større frimodighet å vise for pasienter og kolleger at kjærlighet og tillit er allmennreligiøse og helsebringende elementer i våre liv? Har den sekulære korrektheten brakt oss alle til taushet i en tid som mer enn før trenger budskap om nåde, selvempati, nestekjærlighet og ærefrykt for naturen?
Forfatteren vil ikke gjøre seg til talsperson for å misbruke konsultasjonen til å fremme trosbekjennelser og konfesjoner. Men det ligger et farlig selvbedrag i den motsatte ytterligheten: en fjern og instrumentell tilnærming til pasienten. Vi skal ikke fremme trosmessige særinteresser eller opptre som bedrevitende, men det er mer ødeleggende ikke å drøfte spørsmål av verdimessig og allmennreligiøs karakter.
Meland etterlyser en «humanistisk medisin», et tredje standpunkt i motsetning til en tradisjonell kristen og sekulær filosofi. Han mener at det hellige representerer en allmennreligiøs mulighet til å bedre helsen, til å bedre relasjonen mellom oss og til å ta et større ansvar for natur og miljø.
Det er fortjenstfullt at forfatteren våger å rette oppmerksomheten mot den åndelige dimensjon i tilværelsen, et område som medisinen og psykologien har vært lite opptatt av. Han har laget en praktisk sekulær livsfilosofi, hvor han på en interessant måte kombinerer ulike vitenskaper. Etter min mening problematiserer han imidlertid for lite hva man mister når tradisjonelle kristne begreper tas ut av sin sammenheng.
Jeg anbefaler boken. Den vil være interessant lesning både for medisinere, teologer og andre interesserte.
