Risse, Guenter B.
Plague, fear and politics in San Francisco’s Chinatown
371 s, ill. Baltimore, MD: The Johns Hopkins University Press, 2012. Pris USD 40
ISBN 978-1-4214-0510-0
Pest, mest kjent som svartedauden på midten av 1300-tallet, har forekommet både før og senere. Den bakteriologiske årsaken ble påvist på slutten av 1800-tallet da Yersinia pestis ble beskrevet. Moderne bakteriologiske metoder for diagnostikk av pest ble utviklet i forbindelse med en epidemi i Det fjerne østen. USAs vestkyst hadde allerede da nære forbindelser med Kina både i form av import av matvarer og arbeidskraft. Tidlig i 1900 ble det påvist ett tilfelle av pest i San Franciscos Chinatown, noe som startet den historien Risse gjør rede for.
Forfatteren, som er professor i medisinsk historie ved University of California, San Francisco, angir i forordet at han har vært opptatt av pestepidemien i San Francisco i en årrekke, og at han som emeritus satte seg som mål å gi en utførlig redegjørelse for epidemien. Hans hovedbudskap er at pestfrykten førte til stigmatisering og diskriminering av den kinesiske minoriteten i San Francisco som ble utsatt for urimelige inngrep fra helsemyndighetene, bl.a. i form av karantene og sanering av helsefarlige forhold i Chinatown. Dette budskapet er til dels sterkt moraliserende, og leseren blir, gitt den aktuelle konteksten, ikke uten videre overbevist om dets berettigelse. Tvert imot beskriver forfatteren en annen problemstilling som synes å være langt mer relevant: konflikten mellom helsemyndighetene på den ene siden og det lokale næringslivet sammen med lokale politikere, fortrinnsvis republikanere, på den annen side.
Helsearbeiderne kjempet en omfattende kamp for å overbevise motparten om at det forelå pest i San Francisco i 1900. De ble beskyldt for å forfalske sine bakteriologiske funn. En føderal gransking bekreftet funnene, men konklusjonen ble ikke tillatt offentliggjort. Nødvendige forebyggende tiltak som karantene og sanering av helsefarlige forhold ble effektivt motarbeidet av en uventet allianse mellom kinesere, næringsliv og republikanere, til tross for høyst ulike mål og på tvers av fremmedfrykt og stigmatisering.
Begrunnelsen var faren for at oppmerksomheten rundt pestepidemien og de forebyggende tiltakene skulle få ødeleggende konsekvenser for næringslivet. Lederen av kampen mot pesten i San Francisco ble erklært «persona non grata» og måtte forlate byen. Tankene går til En Folkefiende.
De samfunnsmessige konsekvensene av pestepidemien var etter hvert ganske omfattende i form av forebyggende tiltak, men omfanget av epidemien, som varte i ca. 5 år, var relativt begrenset, med 119 tilfeller offisielt bekreftet. Epidemien representerte sannsynligvis en enorm trussel mot samfunnet, men ble bekjempet med midler som samfunnet ikke uten videre aksepterte.
Historien om pesten illustrerer på denne måten et viktig paradoks i forebyggende medisin. Nettopp dette forklarer og gjør boken interessant. 18. april 1906 skjedde det imidlertid enorm katastrofe som ikke bare satte pesten og debatten rundt den i skyggen, men nesten raderte den ut av historien, nemlig jordskjelvet.
Boken er spennende lesning og anbefales alle som er interessert i mikrobiologi, samfunnsmedisin og medisinsk historie.
