Morrow, W. John W.
Sheikh, Nadeem A.
Schmidt , Clint S.
Vaccinology
Principles and practice. 540 s, tab, ill. Chichester: Wiley-Blackwell, 2012. Pris GBP 90
ISBN 978-1-4051-8574-5
Vaksinologi er en samlebetegnelse på alt som inngår i utviklingen av nye vaksiner. Målet er å beskrive hele prosessen, fra idéstadiet til markedsføringstillatelsen foreligger, og det skal gjennomføres massevaksinering og oppfølging av sikkerhet i store befolkningsgrupper.
«Klassiske vaksiner» mot infeksjonssykdommer har fått relativt liten plass, selv om de brukes som eksempler. Vaksiner mot kreft, autoimmune sykdommer og Alzheimers sykdom er målet i mange av kapitlene, selv om hiv- og malariavaksiner og problemene rundt dem også trekkes frem flere steder.
Boken har sju deler. Det begynner med immunologien: ønsket om å påvirke både det medfødte, det humorale og det cellebundne immunsystemet, hvilke prinsipper vi kan følge for å oppnå ønsket påvirkning, effekten av adjuvans og nytten av dyremodeller. Neste trinn er å finne de riktige antigenene gjennom bl.a. proteomikk og databasetilnærminger. Deretter må antigenene presenteres gjennom riktige formuleringer. Her beskrives levende, svekkede bakterievaksiner, virusliknende partikler som kan brukes til mye mer enn å oppnå immunitet mot virus, forskjellige levende vektorer som antigenene kan plasseres inn i, nukleinsyrevaksiner og kunstige antigenpresenterende celler. I kapitlet om leveringssystemer tar forfatterne for seg forskjellige måter å gi vaksiner på (i tillegg til vanlige injeksjoner), og hvordan samspillet mellom adjuvansutvikling og andre immunstimulerende prinsipper og leveringsmåte kan bidra til å målrette vaksinene og oppnå ønsket effekt. Et eget kapittel er viet legemiddelmyndighetene, illustrert med en del eksempler som viser likheter og forskjeller i tankegang og vurderinger hos Food and Drug Administration (FDA) i USA og European Medicines Agency (EMA) i Europa. Når det handler om evaluering av vaksineeffekt, beskriver man hvordan kliniske utprøvinger må tilpasses den effekten man ønsker å vise, og hvordan man kan komme frem til gode «surrogatendepunkter». Det kan være nødvendig når det ikke er praktisk mulig å teste det endelige målet, som livsforlengelse eller reduksjon i antall dødsfall, for eksempel fordi annen behandling ikke kan unnlates. Det siste kapitlet om immuniseringsstrategier omhandler massevaksinasjon, nytten av matematisk modellering og sikkerhetsaspekter.
Illustrasjonene i svart-hvitt er gode. Hvert kapittel er bygd opp som en selvstendig enhet, med meget fyldige referanselister. Alle som jobber med vaksiner eller vaksineutvikling vil sannsynligvis finne noen kapitler der de føler seg hjemme, og andre der innholdet er nytt og fremmed. Min opplevelse er at de kapitlene jeg «kunne ha skrevet selv», gir gode beskrivelser av feltet på et litt overordnet nivå. Det virker som om redaktørene har klart å velge forfattere med tilsvarende overblikk også på andre områder. Det gjør boken til et nyttig oppslagsverk for alle som jobber med vaksiner og vaksineutvikling, og som av og til har behov for å bevege seg utenfor den delen av feltet man selv har full oversikt over.
