I Tidsskriftet nr. 21/2012 er det en artikkel av Helene Pande om omskjæring av guttebarn (1). Det er oppsiktsvekkende med en medisinsk kommentarartikkel som til de grader er tuftet på personlige følelser og fantasier og så lite fakta og rasjonell argumentasjon.
Pande skriver at omskjæring av gutter i USA oppsto etter en artikkel i The Lancet i 1860 «som et effektivt middel mot onani». En påstand om at amerikanere den dag i dag omskjærer sine guttebarn på grunn av redselen for onani eller fare for «sand under preputiet» som hun også oppgir som en årsak, faller på sin egen urimelighet.
Pande skriver videre at American Academy of Pediatrics (AAP) har «vinglet litt frem og tilbake» (1). I sin siste uttalelse, fra september 2012, mente foreningen at fordelene i form av færre urinveisinfeksjoner i første leveår, færre infeksjoner og mindre penil cancer senere teller mer enn ulempene (2).
AAP organiserer 60 000 barneleger. De utga sitt første standpunkt om neonatal omskjæring i 1971 og har siden nyansert den i tråd med forskningsfunn. En multidisiplinær arbeidsgruppe gjennomgikk systematisk alle studier om gutteomskjæring publisert mellom 1995 og 2010. Dette førte til en nøye begrunnet Circumcision Policy Statement som sier «..the health benefits of newborn male circumcision outweigh the risks and that the procedure’s benefits justify access to this procedure for families who choose it. Specific benefits identified included prevention of urinary tract infections, penile cancer, and transmission of some sexually transmitted infections, including HIV. The American College of Obstetricians and Gynecologists has endorsed this statement» (2).
Altså et klart og utvetydig standpunkt fra verdens fremste barneleger, gynekologer og fødselsleger. Dette forsøker man i lille Norge å så tvil om ved vage påstander om at «Denne uttalelsen har møtt motbør».
Pandes egen agenda er denne: Hun ønsker ikke et forbud, men et system som i Storbritannia (fra 1948) som kun dekker gutteomskjæring dersom det er medisinsk indikasjon, og som har ført til at «antallet omskjæringer er gått ned». Og så ønsker hun å bruke «de forbud, lover og regler vi allerede har» dersom det skulle oppstå komplikasjoner, som legevaktene visstnok har mange vonde eksempler på.
Det er uklart hvilket problem Pande forsøker å løse i denne artikkelen, annet enn ubehaget hun og andre føler med en skikk som er uvanlig i Norge. Hun har i denne artikkelen ikke fremsatt noen medisinske fakta eller vitenskapelige argumenter som tilsier at gutteomskjæring er til skade for barnet dersom foreldrene ønsker det. Vi etterlyser i det minste en saklig diskusjon av dette temaet. De markante fordelene ved tidlig mannlig omskjæring er ubestridelige på tilgjengelig vitenskapelig grunnlag. Den tyske riksdagen har nylig og med overveldende flertall vedtatt en lov som beskytter og regulerer foreldres rett til neonatal og medisinsk forsvarlig mannlig omskjæring.
