Farrukh Chaudhry og medforfatteres kommentars form forundrer meg. Omskjæring av nyfødte gutter må kunne diskuteres uten personangrep («følelser», «fantasier») og dertil en særdeles grov insinuering om at jeg påstår at amerikanere den dag i dag omskjærer sine guttebarn på grunn av redselen for onani. Det er vel kjent at inngrepet nå diskuteres rundt i verden, og her hjemme kom det nye barneombudet svært raskt ut med krav om forbud. Mediene fulgte opp med hjerteskjærende innlegg om «å skjære i friske guttekropper». Slikt forbud og den slags kampanje tar jeg sterkt avstand fra, og det var første grunn til artikkelen.
Men at inngrepet egentlig er unødvendig, står jeg fortsatt ved etter å ha lest gjennom flere av tusentalls artikler om emnet. Jeg mener også at det er urimelig at vårt helsevesen skal bruke verdifull tid, kapasitet og penger på inngrepet.
Det er vel kjent at for jødene er omskjæring et religiøst påbud (1. Mos. 17) og det bør et hvert sivilisert menneske ha dyp respekt for. Det er imidlertid interessant at Internett-søk på «Jews against circumcision» gir 180 000 svar med mange gode motargumenter. Altså blir det diskutert også hos dem.
For muslimene har jeg forstått at det ikke er noe religiøst påbud, men et spørsmål om renslighet og tradisjon. Tradisjoner har man lov å sette spørsmålstegn ved. Men hvorfor denne oppsto, er skjult. Argumentet «sand under preputiet» har jeg fra arabiske leger, men om det var unødvendig å nevne det, er det ubegrunnet å håne det.
Så til amerikansk praksis. Opplysninger om at majoriteten av nyfødte gutter blir omskåret ble kjent for meg først på 1940- til -50-tallet, og jeg ønsket å vite mer om det. Hva var den historiske bakgrunnen, og når og hvorfor startet det? (jf. første referanse i artikkelen). Svaret er 1860-årene, og en rekke artikler oppgir i de følgende 40 – 50 år at omskjæring er et utmerket tiltak mot onani. Dette er nå glemt og bare interessant som medisinsk historie. Først senere kom mulighetene for sammenlikning av større grupper omskårne og ikke-omskårne. Det er da funnet fordeler som nevnt av American Academy of pediatrics (AAP).
Da jeg spurte mine mange amerikanske slektninger hvorfor de var omskåret, svarte de at guttene ellers ville bli bedømt som sosial underklasse i gymnastikk og skole. Er dette en konfunderende faktor? Har man klart å korrigere disse sammenlikninger for generell hygiene, økonomi, medlem av diverse sykekasser og mer? Diverse kostnad-nytte-ratioer viser oftest forskjeller i omskjærings favør, men slett ikke alltid så bastant som Chaudhry og medforfattere gir uttrykk for.
Jeg kan forsikre om at jeg ikke føler det minste «ubehag» ved prosedyren. Men historiene om kjedelige komplikasjoner gjør meg opprørt, for jeg har sett for mange slike. Til slutt en oppfordring til dere som ivrer for omskjæring: Kan dere ikke vise solidaritet med de foreldre som ønsker omskjæring, organisere kirurgisk kompetanse og spare en barnerik innvandrerfamilie for den, i mine øyne, ublu betaling som kreves utenfor våre sykehus?
