Mange gravide er sykmeldt i kortere eller lengre tid under svangerskapet, men sykefraværet er kortere hos dem som har fått tilpasset arbeidsoppgaver.
Illustrasjonsfoto Istockphoto
Vi har nylig gjennomført en studie om bruk av sykmelding blant alle gravide kvinner registrert ved Akershus universitetssykehus i en 18 måneders periode (1). Kvinnene besvarte to spørreskjemaer, ett ved ultralydundersøkelse i uke 17 og ett postalt i uke 32.
2 918 kvinner inngikk i studien, hvorav 2 197 (75 %) var eller hadde vært sykmeldt i løpet av svangerskapet. Sykmeldingene varte vanligvis 4 – 16 uker, gjennomsnitt åtte uker. 14 % var sykmeldt i hele svangerskapet, mens 63 % var sykmeldt i tredje trimester.
Tretthet og søvnproblemer var den grunnen flest kvinner (35 %) selv oppga som sykmeldingsgrunn, fulgt av bekkenløsning (32 %) og svangerskapskvalme (23 %). Angst og depresjon ble oppgitt som sykmeldingsgrunn av bare 2,1 %, men ga de lengste sykmeldingsperiodene – i snitt 20 uker. Kvinner med fødselsangst hadde større risiko for å være sykmeldt i siste del av svangerskapet.
60 % av kvinnene oppga at det var gjort tilpasninger for dem på arbeidsplassen. Disse kvinnene rapporterte i gjennomsnitt 1 – 2 ukers kortere sykmeldingsperiode sammenliknet med dem som ikke hadde hatt tilpasning av arbeidet.
Det var forskjellige risikofaktorer for sykmelding knyttet til hvert trimester. Noen av disse faktorene var ikke relatert til graviditeten som sådan. Både tidligere sykehistorie, slik som kroniske smerter og tidligere depresjon, og sosioøkonomiske faktorer, slik som lavere utdanning, flere barn og lite mosjon, var knyttet til risiko for sykmelding. Kvinnens arbeidssituasjon var også en viktig faktor for sykmelding.
