HPV-testing og livmorhalskreft

DNA-basert HPV-testing er tryggest når målet er å undersøke risiko for kreftutvikling hos kvinner som er behandlet for forstadier til kreft og ved oppfølging av uavklarte celleprøver.

Ameli Tropé. Foto privat

Livmorhalskreft skyldes vedvarende infeksjon med ulike typer humant papillomvirus (HPV-virus). Sykdommen utvikles via forstadier, og dette kan ta flere år. Celleforandringer i livmorhalsen kan være et forstadium til kreft. I Norge har alle kvinner i alderen 25 – 69 år tilbud om screening mot livmorhalskreft med celleprøve hvert tredje år.

– Formålet med screeningen er å oppdage forstadier til kreft, slik atkvinnene kan behandles og unngå sykdom. HPV-testing har vært foreslått som metode i screeningprogrammet, men det har vært lite kunnskap om ulike testers evne til å påvise klinisk relevante HPV-infeksjoner og forutsi hvilke kvinner som har høy risiko for å utvikle livmorhalskreft. Slik kunnskap er viktig for å unngå overbehandling av forstadiene, siden behandlingen – konisering av livmorhalsen – kan gi risiko for premature fødsler eller spontanaborter, sier Ameli Tropé.

Hun har sammenliknet to ulike tester for å påvise HPV i livmorhalsen: Den ene er en mRNA-basert test som påviser kreftassosiert genaktivitet for de fem mest vanlige HPV-typene som er assosiert med livmorhalskreft. Den andre er en sensitiv DNA-test som kan påvise tilstedeværelse av 13 ulike HPV-virustyper, altså alle HPV-typer som kan forårsake livmorhalskreft.

– Våre resultater viser at en sensitiv HPV-DNA er tryggest når målet er å identifisere kvinner som bør følges opp etter konisering, og ved oppfølging av uavklarte celleprøver. Her har mRNA-testen for lav sensitivitet. Vi trenger mer data for å avklare om andre HPV-mRNA-tester er egnet som markør for å identifisere kvinner med økt risiko for å utvikle livmorhalskreft, sier hun.