Borchgrevink, Aage Storm
En norsk tragedie
Anders Behring Breivik og veiene til Utøya. 368 s, ill. Oslo: Gyldendal, 2012. Pris NOK 399
ISBN 978-82-05-42878-2
Forfatteren er seniorrådgiver i Helsingforskomiteen og har tidligere publisert romaner, noveller og sakprosa om konfliktene på Balkan og i Kaukasus. I denne boken skildrer han Anders Behring Breiviks livsløp fra barndom til ungdom, til han 33 år gammel blir massemorder. Borchgrevink bygger bl.a. på intervjuer med tidligere venner og bekjente av Breivik. Samtidig forteller han om bombingen av regjeringskvartalet og massakren på Utøya, der overlevendes beretninger gir et både følsomt og gripende bilde av det som skjedde 22. juli 2011.
Det meste har vi hørt før, men nytt er opplysningene om den omsorgssvikt gutten ble utsatt for i tidlige barneår. Da han var bare ett år, ble det skilsmisse mellom foreldrene. Faren var fraværende og kuttet kontakten med sønnen da han var 15 år gammel. Men det er mor skytset rettes mot. Hun var svingende i gemytt og hadde dels dødsønsker over sønnen, som hun fant krevende, klengete og vanskelig. Fire år gammel ble han så undersøkt ved Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri, der man mente barnevernet må overta omsorgen for ham. Det skjedde ikke.
Kan man forstå hva som driver en ung mann til å ta livet av så mange på en ettermiddag? Til å begynne med får man inntrykk av at forfatteren betrakter omsorgssvikten i barndommen som én av mange brikker i årsakskomplekset, men på slutten vender han tilbake til barnepsykiatrien og argumenterer for barndomskonfliktene som den helt sentrale forklaringsfaktor. Ikke bare Breiviks senere hat og massedrap, men hans kvinneforakt og hans manifest kan ifølge forfatteren hovedsakelig forstås ut fra hans barndomstraumer. Det er nok for enkelt. Mange barn har opplevd omsorgssvikt – ytterst få blir massemordere.
Borchgrevink er verken psykolog eller psykiater, men han har studert faglitteraturen og konsultert psykiatere. Vi leser om narsissisme og andre personlighetsforstyrrelser og det ikke helt klare moderne begrepet «mentalisering». Diagnosen fra Statens senter er «reaktiv tilknytningsforstyrrelse», som sjelden anvendes i dag. De inadekvate følelsesmessige reaksjonene viser seg vanligvis før 4 – 5-årsalderen og kommer gjerne til uttrykk når foreldrene reiser bort eller kommer tilbake. Frykt og vaktsomhet som ikke avdempes med trøst skal være karakteristisk, videre et dårlig forhold til barn på samme alder. Man regner at syndromet stort sett er et resultat av overgrep fra foreldrenes side.
Boken på knapt 400 sider er resultatet av et meget grundig arbeid fra forfatterens side. Borchgrevink skriver godt og innsiktsfullt, og de mange detaljene får oss ikke til å miste overblikket. Det bildet vi får av Breivik og hans miljø på Oslo vestkant er overbevisende. Men å referere fra taushetsbelagte legeopplysninger uten tillatelse fra hovedpersonen eller hans mor kan ikke forsvares.
