Thingnes, Geir
Haslerud, Jan
Skeie, Tone Madland
Mestringsbok ved tvangslidelser
3. utg. 241 s, ill. Stavanger: Hertervig akademisk, 2012. Pris NOK 275
ISBN 978-82-8217-203-5
Målgruppen er pasienter, behandlere, pårørende og andre som er berørt av, eller interesserte i, tvangslidelser og hvordan vi kan mestre dem. Første utgave kom i 2003, og dette er tredje utgave som er revidert og utarbeidet på bakgrunn av erfaringer fra gruppepoliklinikken ved Psykiatrisk divisjon ved Stavanger universitetssjukehus.
Dette er ikke først og fremst er en selvhjelpsbok, men et samarbeidsprosjekt hvor pasienten og behandleren samarbeider for å skape mestring.
Forfatterne baserer seg på kontrollerte studier av eksponering med responsprevensjon, kognitive tilnærminger og bruk av medikamenter, og hvordan flere tilnærminger kan forsterke og berike hverandre. De peker på at det er viktig å velge den behandlingsformen som gir best symptomlette på kortest mulig tid, og at bedringen opprettholdes.
Boken er inndelt i fire deler og 48 oversiktlige kapitler, hvor bidragsyterne beskriver kontakt- og ressursfasen, kartleggingsfasen, problemløsningsfasen og avslutningsfasen. I tillegg er det en oversikt over mestringskurs ved tvangslidelser (OCD), OCD-team, kontaktinformasjon til OCD-foreningen Ananke, supplerende faglitteratur og tidsskrifter. Hvert kapittel er også utstyrt med gode litteraturlister. Siden dette er ringperm, er det lett å kopiere arbeidsoppgaver og andre sider i løpet av terapiprosessen.
Vi følger Herbert, en oppdiktet pasient, som gjennom boken lærer seg å mestre sine problemer. Hvert kapittel avsluttes med pasientens arbeidsoppgaver og sentrale litteraturhenvisninger, slik at man beholder søkelyset på samarbeid og mestring hele tiden.
Denne mestringsboken for tvangslidelser er gjennomarbeidet og samtidig lettfattelig. Forfatterne har klart det mesterstykke å forenkle uten å banalisere eller bli overfladiske, noe som fordrer solid klinisk erfaring ved siden av god oversikt over litteraturen. Språket er lettfattelig og godt.
Forfatterne peker på at det å sette søkelyset på for mange problemområder kan forlenge behandlingstiden for tvangslidelser. Det er en av grunnene til at dette ikke må oppfattes som en selvhjelpsbok, men et felles arbeidsredskap for behandler og pasient.
En av de store utfordringene vi står overfor i dag, er at vi med konvensjonelle behandlingsmetoder, selv om de er virksomme, aldri vil kunne nå alle dem som trenger hjelp. Behandlingen må effektiviseres og presiseres uten at de virksomme elementene går tapt.
Dette er et godt skritt på veien.
