Vinteren 1997 falt det ti meter snø nordpå og jeg avla min distriktsturnustjeneste i Nordreisa kommune i Troms. Jeg hadde tredelt vakt og to TV-kanaler. Jeg behandlet pasienter med fiskekrok i hånden, skudd- og kuttskader, abscesser og hjerteinfarkt. Det var 25 mil til nærmeste sykehus, og jeg begynte å tvile på mitt yrkesvalg. Men mot slutten av turnustjenesten kom følelsen av å mestre, følelsen av å være til nytte for pasientene og følelsen av å være lege. Mye strev fikk sin belønning og mang en tvil fant sine svar.
Allmennmedisinen ble mitt fag. Pasientkontakten og kontinuiteten er viktig for dette valget. Sykdommer kommer og går mens pasienter består i allmennpraksis. Jeg møter mennesker i alle livets faser. Fra den første fosterlyden hos en gravid, som er like fasinerende hver gang, til pasienter som nærmer seg livets sluttfase.
Jeg møter mange hyggelige og takknemlige pasienter i min hverdag. Kurativ virksomhet er variert, hektisk, utfordrende og gøy. Jeg kjeder meg aldri på jobb!
Allmennlegen er som poteten og kan brukes til mye. Jeg er lektor for medisinstudenter og veileder i allmennmedisin. Jeg deltar i faglig utvalg for adopsjonssaker, vikarierer iblant på helsestasjon for ungdom og er lege for leger. Jeg har erfaring fra sykehjem og har vært skolelege i mange år. Det tverrfaglige samarbeidet og den store variasjonen i måten å utføre yrket på setter jeg stor pris på.
Legeyrket har gitt meg mange muligheter til å bruke meg selv. Det er meningsfylt, spennende og intellektuelt utfordrende. Tvilen i distriktsturnus var feil. Det er lege jeg er. Jeg er veldig glad i yrket mitt!
Se også: http://legeforeningen.no/derfor
