Homlung, Otto
Tvillingsjeler – Gunvor Hofmo og Ruth Maier
Skuespill basert på Jan Erik Volds dokumentariske bøker. 90 min. Riksteateret (Turné: 5.3. – 6.5.2013). Billettpris NOK 290
Riksteateret hadde nylig urpremiere på Otto Homlungs teaterstykke. Tvillingsjeler – Gunvor Hofmo og Ruth Maier. Stykket handler om den jødisk-østerrikske kvinnen Ruth Maier. Hun kom til Norge 22 år gammel i 1939 og bodde her uten egen familie eller slekt, til hun sammen med de andre jødene ble sendt til Auschwitz i 1942. Senhøstes 1940 ble hun kjent med en ung kvinne, Gunvor Hofmo (1921 – 1995), som ennå ikke hadde debutert som lyriker. De ble venner, svært gode venner, men etter hvert oppfattet Ruth Gunvor som et lite barn som måtte tas hånd om. Hun forsto også at de to ikke kunne ha noe varig forhold, dertil var Gunvor for ustabil.
Hva Ruth ikke visste, var at Gunvor allerede på denne tiden var i prodromalfasen til sin paranoide schizofreni som ble manifest (og kronisk) i 1947. Hva Gunvor kanskje ikke forsto, var hvor isolert og ensom Ruth Maier var, og hvorfor hun ikke benyttet muligheten til å rømme til Sverige da jødedeportasjonene begynte, men valgte å følge jødene i døden. Tapet av Ruth ble senere ett av temaene i de fleste av Gunvors 20 diktsamlinger.
Regissør Otto Homlung har gjort stykket til en ganske dokumentarisk fortelling om Gunvor Hofmos og Ruth Maiers liv. Teksten er basert på Ruth Maiers fyldige dagbøker og på Gunvor Hofmos enestående dikt. Scenisk befinner vi oss i korridoren på Gaustad, der Gunvor Hofmo skrev mange av sine diktsamlinger. I det samme rommet utspilles scener mellom Gunvor og Ruth i ungdommen. Den aldrende Gunvor gir noen kommentarer til deres forhold etter hvert som det utvikler seg. Men først og fremst leser hun noen av sine mest kjente og gripende dikt der disse passer inn i det som skjer mellom de to, eventuelt henvendt til de to. Scenebildet er ellers preget av talende videobilder som kunne vært malt av Ruth.
Marit Østby gestalter den eldre Hofmo på en svært autentisk måte. En del av de utvalgte diktene er skrevet som klagesanger, men leses med en stoisk ro som griper. Disse diktene alene bærer nesten hele forestillingen og gjør den verd å besøke. Silje Storstein er den unge Gunvor som varsomt, men litt for «flagrende», nærmer seg Ruth. Hennes emosjonelle tyngde og depressivitet ser vi lite til. Ambivalensen hennes i forholdet til Ruth er nok der, men den kommer likevel som en altfor stor overraskelse når hun i sluttscenen plutselig trekker seg helt.
En liknende svakhet er det ved Janne Helbergs noe endimensjonale utforming av Ruth. Hennes fortvilelse over å ha mistet alle sine kjære, hennes mangel på trygg tilknytning i Norge og henne ressurser som kunstner kommer ikke tydelig frem. Vi ser henne bare som en morsom, glad og lettvint ungpike, og det er vanskelig å forstå hvorfor hun gir opp Gunvor og holder på sin tilknytning til jødene, selv om det betyr å dø sammen med dem.
Selv om stykket altså har noen svakheter i rolleutformingen av de unge kvinnene, er historien om Gunvor og Ruth fortalt på en sannferdig, engasjerende og til dels gripende måte. Her møter vi samtidig Gunvor Hofmos ekspresjonistiske forfatterskap og liv med en alvorlig psykose og et livlig, men desperat forsøk på å etablere en nær relasjon hos to skadeskutte tvillingsjeler. Konteksten er Holocaust med sine redselsfulle konsekvenser.
Ta med deg din partner og dine eldre barn og ungdommer. Dette er både en viktig historietime og et møte med Gunvor Hofmos poetiske univers.
