Steen, Rune Berglund
Svartebok over norsk asylpolitikk
350 s. Oslo: Forlaget Manifest, 2012. Pris NOK 349
ISBN 978-82-92866-43-6
I Svartebok over norsk asylpolitikk beskriver forfatteren et virkelig svart kapittel i norsk asylpolitikk: Dagens! Boken er bokstavelig talt svart, en oppslagsbok med korte, greie kapitler, uten illustrasjoner eller tabeller.
Forfatteren har god bakgrunn for det han skriver, fra mange års arbeid i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS), Norsk Folkehjelp og Antirasistisk senter. Han har arbeidet med rettshjelp til asylsøkere og gått gjennom tusentalls asylsaker.
Berglund Steen skriver for alle som er interessert i norsk asylpolitikk, og oppsummeringen er skremmende. Samtidig vil innholdet dessverre være godt gjenkjennbart for helsepersonell som arbeider tett med asylsøkere, og som sådan er boken svært opplysende.
I den første delen, som omfatter 320 av de i alt 350 sidene, kommer forfatteren med seks påstander om norsk asylpolitikk, mens han i den andre og siste delen skisserer fem prinsipper for en human asylpolitikk. Dermed er det klart for enhver leser, etter kun å ha sett på innholdsfortegnelsen, at dagens politikk ikke er av det humane slaget. Dette dokumenterer forfatteren gjennomgående.
De seks påstandene er som følger:
-
1.
«Fuck Norway». Den brutale behandlingen av sårbare grupper har menneskelige kostnader som sjelden tas med i noe politisk eller moralsk regnskap.
-
2.
«Et organisert hykleri». Den offentlige debatten er preget av en falsk diskurs som fortrenger den virkeligheten som mennesker på flukt opplever.
-
3.
«Bruddet med FN». I dag bidrar Norge aktivt til å bryte ned FNs standarder for behandling av asylsøkere.
-
4.
«Justismord». De senere årenes forvaltningspraksis omfatter en rekke justismord, som regelmessige tvangsreturer til tortur. En grunnleggende rettssikkerhet som tas for gitt i det norske samfunnet, mangler for torturofre.
-
5.
«De grusomme barna». Asylbarn utsettes for systematisk, statlig diskriminering. De utsettes for lidelser som kan unngås, bare fordi det angivelig er i den norske statens interesse.
-
6.
«Det europeiske imperiet». Europas randsoner utgjør varige humanitære katastrofeområder, og Norge bidrar til forverring av en allerede dramatisk situasjon.
Hvorfor beskriver jeg så inngående innholdet? Kanskje fordi erfaringen tilsier at mange har høye terskler for å ta inn over seg den virkeligheten asylsøkere lever i, og fordi den politiske diskursen inneholder mange myter som kan være vanskelige å avdekke.
Ønsker man en relativt kortfattet innføring i temaet asylpolitikk, er dette boken. Heldigvis avsluttes svarteboken med lysglimt, idet forfatteren også peker på mulige løsninger. En viktig utfordring jeg sitter tilbake med, er hvordan vi som helsepersonell kan bidra til en bedre løsning for barn og voksne vi møter – både i vårt arbeid og som privatpersoner.
