Horwitz, Allan V.
Wakefield, Jerome C.
All we have to fear
Psychiatry’s transformation of natural anxieties into mental disorders.
304 s, tab, ill. Oxford: Oxford University Press, 2012. Pris GBP 19
ISBN 978-0-19-979375-4
Forfatterne, to amerikanske samfunnsvitere med bred psykiatrisk erfaring, henvender seg til alle som er interessert i mentale lidelsers avgrensning, og da særlig angstlidelser («anxiety disorders»), som er temaet. Utgangspunktet er den tilsynelatende økningen i prevalens som har funnet sted de siste tiårene, fra en livstidsprevalens på 2 – 4 % rundt 1980 til nesten 30 % i våre dager. Dette kan man jo forundres over.
I denne boken, som er delikat utformet med tallrike referanser, føres vi i ni kapitler gjennom en argumentasjonsrekke som søker å vise at det i dag diagnostiseres for mange angstlidelser. Dette som følge av at de diagnostiske kriteriene i DSM-IV, og også de forventede DSM-V-kriteriene, favner for bredt og i for stor grad omfatter normale angstuttrykk.
Forfatterne legger til grunn et evolusjonært perspektiv, der angstlidelser er noe som skyldes en defekt i en indre kognitiv eller biologisk mekanisme som regulerer emosjonene, slik at en angstlidelse blir noe som faller utenfor den biologisk designede variasjonsbredden. Den største svakheten i argumentasjonen er at de ikke redegjør noe nærmere for dette, men bare antar det som noe tilgrunnliggende. Et slikt biologisk perspektiv fremheves også for å avgrense seg mot en mer samfunnsmessig styrt bestemmelse av psykisk lidelse, der psykiatrien i så fall risikerer å gå inn i kontrolloppgaver i forhold til personer som ikke er «syke». Samtidig er forfatterne klare på at selv om man finner et biologisk substrat for en tilstand, er ikke det ensbetydende med sykdom. Spørsmålet blir om vi da er like langt i forhold til premisset om biologisk feilutvikling.
De beskriver i hovedsak tre typer angst som de anser som normalfenomener: naturlig frykt, evolusjonær mistilpasning, der angst som var hensiktsmessig i steinalderen da vi utviklet vårt mentale apparat, ikke er det i dag, men er en naturlig del av det å være menneske, og nervøs personlighet som et slags ytterpunkt på en normalfordeling av angst. Bortsett fra det første punktet har forfatterne problemer med å operasjonalisere disse punktene. De sier selv at det er store gråsoner. De er heller ikke fremmed for at angsttilstander som ikke kan klassifiseres som sykdom, kan trenge behandling.
Denne utgivelsen må også sees på bakgrunn av ganske aggressiv markedsføring av angstdempende medikamenter i USA, der det tillates reklame rettet inn mot enkeltsymptomer og således utover DSM-kriteriene. Dette blir gjennomgått.
Boken er interessant og har et tankevekkende og interessant perspektiv. Den anbefales til alle som er interessert i psykiatrisk diagnostikk og i psykiatriens grunnlagsproblemer.
