Mer nyansert oppfølging ved celleforandringer

Analyse av vevsmarkører kan skille celleforandringer på livmorhalsen som vil gå tilbake spontant fra celleforandringer som må behandles.

Ane Cecilie Dæhli Munk. Foto Fredrik Feyling

Celleforandringer på livmorhalsen (cervikal intraepitelial neoplasi, CIN) skyldes infeksjon med ulike typer humant papillomvirus (HPV). HPV 16 og 18 er de virustypene som er sterkest assosiert med invasiv livmorhalskreft.

– Celleforandringer på livmorhalsen kan utvikle seg videre til livmorhalskreft. Årlig blir 3 000 kvinner i Norge operert på grunn av CIN stadium 2 eller 3. Operasjonen kan svekke livmorhalsen og gi økt risiko for senabort eller for tidlig fødsel ved eventuell graviditet, sier Ane Cecilie Dæhli Munk.

– Mange kvinner blir unødvendig behandlet, siden vi ikke har sikre metoder som kan skille mellom celleforandringer som går spontant tilbake og forandringer som vil utvikle seg videre til kreft. Inntil 50 % av celleforandringene kan gå tilbake av seg selv uten behandling fordi immunsystemet bekjemper viruset. Men hvis det ikke gis behandling, vil 31 % av tilfellene av CIN stadium 3 utvikle seg til invasiv kreft, sier hun.

Munk har undersøkt om analyse av virustype og ulike vevsmarkører sammen med kliniske faktorer kan skille ut pasienter med høy sannsynlighet for spontan tilbakegang. Fire måneders oppfølging av kvinner med CIN2 – 3 viste at analyse av retinoblastomprotein, størrelse på lesjon og CD4 i stroma kan brukes til å skille mellom dem med høy (53 %) og dem lav (6 %) sannsynlighet for spontan tilbakegang (regresjon). Ved kondombruk økte regresjonsraten til 67 %. Hos kvinner som var HPV16-negative, men positive for andre høyrisikogenotyper, økte regresjonsraten til 73 % ved kondombruk.

– En vente-og-se-tilnærming med jevnlige kontroller og bruk av kondom ved samleie kan være fordeaktig for unge kvinner med høy sannsynlighet for tilbakegang, sier hun.