Alle befolkningsgrupper skal motta likeverdige helsetjenester. Dette skal være uavhengig av kulturbakgrunn, tro og tilhørighet, mener Legeforeningen.
For å skape grunnlag for bedre helse blant innvandrere, er det nødvendig å ta tak i grunnleggende forhold i samfunnet som økonomi, oppvekstvilkår og arbeids- og bomiljø. Godt forebyggende arbeid og samarbeid på tvers av sektorer er viktig. Det er store forskjeller i innvandrerbefolkningens helse og bruk av helsetjenesten. På samfunnsnivå er det likevel en økende sosial ulikhet der innvandrere har større helseproblemer enn den øvrige befolkningen. Helse- og omsorgstjenester må dimensjoneres og organiseres også med tanke på eldre, ikke-vestlige innvandrere.
Mangler tilgang på fastlege
Mange papirløse innvandrere i Norge lever under uverdige forhold og sliter med somatisk og psykisk sykdom, stress og ensomhet. Nødvendig helsehjelp er vesentlig for deres evne til å håndtere egen situasjon. Det er et problem at papirløse innvandrere unnlater å oppsøke helsetjenesten av frykt for å bli registrert eller for at helsepersonell «angir» dem til myndighetene. Selv om alle barn i Norge i prinsippet har rett til behandling for sykdom og helsehjelp, får ikke barn av papirløse innvandrere – også de som er født i Norge – nødvendig helsehjelp. Papirløse barn mangler tilgang på fastlege. FNs barnekonvensjon gjelder alle barn, og staten er gjennom denne forpliktet til å sørge for at barn ikke blir diskriminert.
Legeforeningens policynotater er tilgjengelig på https://legeforeningen.no/Legeforeningen-mener/
Klikk på Policynotater.
