Olaisen, Kristin
Utviklingsfremmende samtaler med ungdom
Samhandling på tvers. 294 s, tab, ill. Oslo: Kommuneforlaget, 2012. Pris NOK 200
ISBN 978-82-446-2143-4
«Ungdom i Oslo har sagt sin mening om helsetilbudet i byen – og bedre skolehelsetjeneste står høyt på ønskelisten», sto det å lese i Aftenposten i desember 2012.
Utviklingsfremmende samtaler med ungdom er skrevet med akkurat dette for øye. Boken bygger på erfaringene fra et tverrfaglig psykososialt lavterskeltilbud i skolehelsetjenesten i videregående skole i Oslo. Tilbudet startet som et prosjekt på en skole i 2004, og er etter hvert blitt utvidet til flere skoler.
Forskning viser at gruppen 16 – 20 år med psykiske vansker og psykiske lidelser i liten grad oppsøker det tradisjonelle helsevesenet. Tanken bak prosjektet var å styrke skolehelsetjenesten med ressurser fra spesialisthelsetjenesten for at ungdom skulle få den hjelpen de hadde behov for der de oppholdt seg, nemlig på skolen. Ved å styrke samarbeidet mellom skolehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten ønsket man dessuten å sikre at ungdom med alvorlige psykiske vansker skulle få hjelp raskt og ved behov bli henvist videre.
Boken er oversiktlig, med fire hoveddeler hvor søkelyset er rettet mot rammene for prosjektet, de ulike fagfolkenes erfaringer, ungdommenes erfaringer og relevant kunnskap fra fagområdet. Leservennligheten økes ytterligere ved at boken åpner med en «leserveiledning for dem som vil komme raskt til nettopp sine interesseområder». Målgruppen er bred: studenter og ansatte innenfor helse- og sosialfeltet, fagfolk innenfor 1. linje- og spesialisthelsetjenesten, ansatte innenfor skoleverket og politikere og beslutningstakere.
Forebyggende arbeid, tidlig intervensjon og tverrfaglig samarbeid er erklærte mål innenfor det psykiske helsevernfeltet. Målet med samhandlingsreformen er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Pasienter og brukere skal få tidlig og god hjelp når de trenger det, og nærmest mulig der de bor.
Tverrfaglig samarbeid er en utfordring, og ulikt faglig ståsted og ulike lovverk kan være til hinder for gode samarbeidsrutiner. Denne boken viser at tverrfaglig og tverretatlig samarbeid er utfordrende, men mulig, nyttig og viktig. En styrke er den praksisnære tilnærmingen. Leserne blir introdusert for ulike problemstillinger og dilemmaer gjennom pasienthistorier som er lette å identifisere seg med ut fra egen klinisk hverdag. Også i kapitlene hvor man presenterer relevant teori og forskning, er den praksisnære tilnærmingen gjennomført. Tverrfagligheten er godt representert, slik at de fleste fagfolk vil finne kapitler spesielt relevante for dem.
Fagfolk innenfor skolehelsetjenesten og beslutningstakere anbefales spesielt å lese boken. Her finnes rikelige muligheter for både å lære og å la seg inspirere.
