Leeson, Paul
Augustine, Daniel
Mitchell , Andrew R.J.
Echocardiography
2. utg. 704 s, tab, ill. Oxford: Oxford University Press, 2012. Pris GBP 45
ISBN 978-0-19-959179-4
Denne boken publiseres i serien Oxford specialist handbooks in cardiology. Med et sideantall på 704 og en tykkelse på 3 cm kan den få plass i lommen på legefrakken. Men den lille mursteinen vil nok tynge litt under en løpende utrykning når stansalarmen går. Så er den heller ingen minimanual, men en godt gjennomarbeidet og oppdatert lærebok i ekkokardiografiteknikk, med god beskrivelse av ulike modaliteter og tolking av funn.
Forfatterne påpeker selv at de ikke hadde trodd det skulle føles påkrevd å oppdatere så mye så raskt etter at forrige utgave kom i 2007. De har nå lagt vekt på å få med relativt grundige beskrivelser av 3D-ekkokardiografi. Forfatterne beskriver også teknikkene med tøyning (strain), mønstergjenkjenning (speckle tracking), intrakardial ekkokardiografi og kontrastekkokardiografi. Ellers er det, som forventet, innholdsrike og gode kapitler om transtorakal ekkokardiografi, transøsofageal ekkokardiografi og stressekkokardiografi. Akutt ekkokardiografi er viet et eget kapittel, og forfatterne har vektlagt å gi praktiske råd med hensyn til vurdering av væske- og volumstatus hos den dårlige pasienten. Det er flere oversiktlige tabeller med normalverdier og der patologi graderes. Flere av disse tabellene er samlet og gjentatt i et eget siste kapittel slik at det skal være lett å finne raskt tilbake til dem.
Boken inneholder ikke mange referanser, annet enn noen omfattende lærebøker, internasjonale nettsider og retningslinjer, i tillegg til noen få viktige artikler. Som en kuriositet ser jeg at artikkelen til Erlend Aune og medarbeidere (inkludert undertegnede), der vi angir normalverdier for 3D-beregning av venstre ventrikkels volum, er funnet verdig en plass på listen. Overraskende og hyggelig, uten at dette utløser en positiv interessekonflikt. For øvrig er min oppfatning at normalverdiene i noen internasjonale retningslinjer dels selvsagt er basert på studier, men dels litt på konsensusvedtak. Et eksempel er nedre global ejeksjonsfraksjon (EF) på 55 %. Vi som er vant til å benytte data fra Vestfold-materialet som normalverdier, finner det også noe strengt å bruke 1,0 cm som øvre normalverdi for septumtykkelse blant menn, 0,9 cm blant kvinner.
Det er drøyt 230 fargebilder og 93 fargeillustrasjoner. En CD med 175 filmopptak fra ekkokardiografifunn følger også med. For den som vil gå i dybden på stoffet og få bedre kjennskap til bakgrunn og presisjonsnivå for ulike undersøkelsesteknikker og funn, vil nok mer omfattende lærebøker være nyttige. Men som en pedagogisk vel tilrettelagt, konsis og ryddig beskrivelse av dagens ekkokardiografiteknikk kan den absolutt anbefales.
