Jeg visste veldig tidlig at jeg hadde lyst til å bli lege. Allerede på ungdomsskolen planla jeg fagene på videregående skole for å komme inn ved studiet. Det var for meg ikke noe annet alternativ. Hvorfor det var et så sterkt ønske om å bli lege, er jeg ikke helt sikker på. Men mor, mormor og en tante som alle er sykepleiere ga meg noen råd, og det har sikkert en sammenheng med det!
Jeg synes jeg har fått en fantastisk mulighet til å kunne snakke legenes sak og å vise frem hvilket kollegium vi har og jobben som gjøres av medlemmene; det å forsøke å ivareta gleden over yrket, yrkesstoltheten og å være med til å bidra til å løfte den. Jeg merker at det faktisk er mulig å ha innflytelse. Det er mulig å påvirke forskjellige saker i en spesiell retning når man jobber på riktig måte og har gode argumenter – og vet hvor man vil hen. Erkjennelsen av at vi kan påvirke er viktig. Det er noe av det som er mest inspirerende for meg i jobben som president i Legeforeningen.
Å reise ut og arbeide som lege hadde jeg lyst til etter sendt studietid. Mange medisinstudenter reiser ut i studietiden og får et nytt perspektiv. Da jeg etter studiet hadde mulighet til å reise med Leger uten Grenser til Sør-Sudan, grep jeg anledningen. Vi arbeidet med barn som var fra et et halvt til 15 år og som var smittet med malaria. Vi fulgte dem over tid og sikret oss at de kom gjennom dette på en god måte. Det var en fantastisk opplevelse. Det som også var fantastisk var å samarbeide med landsbybeborne, lokale helsearbeidere og sykepleiere fra Kenya. Å jobbe i et så tett mangfold med mennesker var utrolig berikende. Jeg tenker stadig på det med glede!
Se videointervju med Hege Gjessing her: http://legeforeningen.no/derfor
